I vinter pakket jeg kofferten, tok med meg skiutstyr og reiste 3 uker til høyfjellet for å delta på mitt syvende rehabiliteringsopphold ved Beitostølen Helsesportsenter. For de av dere som ikke er kjent med stedet vil jeg fortelle kort om det nå. Beitostølen Helsesportsenter er et av fem rehabiliteringssenter i Norge som ligger i Valdres. De har hovedfokus på fysisk aktivtet basert på ulike funksjonsnivå. Med tett oppfølging av eget tverrfaglig team får du et individuelt skreddersydd treningsprogram som passer deg og ditt funksjonsnivå. Aktivitet og deltagelse gjennom livet er mottoet deres, og dette stemmer på en prikk for her har du muligheten til å teste ut aktiviteter som kan hjelpe deg og gjøre aktivitetshverdagen hjemme litt enklere. Og tro meg, du trenger ikke være en idrettsutøver eller topptrent for å søke opphold her. Du reiser hjem etter tre uker med mye kunnskap og følelsen av å være ganske så støl kan jeg garantere deg, men hvem vil ikke like den følelsen?
Som tidligere nevnt reiste jeg nå da opp på mitt syvende opphold. Jeg husker dagen så utrolig godt fordi jeg hadde gått og gledet meg i ukesvis. Bilen var pakket og jeg følte jeg hadde flyttelass til å være borte i 6 måneder, men som jenter flest blir det alt for mye klær når man gjerne skifter flere ganger om dagen. Kjøreturen tar 3,5 time fra Asker og sommerfuglene i magen øker bare mer og mer jo nærmere jeg kommer opp i fjellluften, jo mer kjenner jeg at dette gleder jeg meg til. Jeg mener, det er jo en grunn til at dette er min syvende gang.
Jeg parkerer bilen og går inn dørene til resepsjonen, blir møtt av en hyggelig sykepleier som skal vise meg rommet mitt for de neste ukene, bærer alt for mye bagasje inn og tenker spent på hvordan gruppen min vil være. Hva slags type mennesker vil jeg treffe og hvilke forventninger sitter jeg med? Hva vil jeg fokusere på mens jeg er her oppe?
De første dagene går stortsett med til mye dødtid og samtaler med lege, sykepleier, idrettspedagog og fysioterapeut. Så starter alvoret med tre treningsøkter om dagen, sove, spise og trene og være sosial innimellom øktene. Du går sakte inn i en boble og venner deg til ting ganske så fort. Et av hovedmålene mine var Ridderrennet. Flaks for meg så startet jeg mitt opphold under ridderennsuken. Jeg skulle pigge 2 km på under 25 minutter hadde jeg bestemt meg for. Jeg hadde min aller første langrennstid to dager før selve ridderrennet på lørdag. I knallsol og 20 minusgrader sammen med en ledsager får jeg startnummer og stiller til start. Adrenalinet pumper og sangen “Rosa Helikopter” spilles over høyttaleranlegget. Jeg sitter i kjelken og starter og pigge på. Selve løpet husker jeg ikke så mye av, men jeg husker at tiden min når jeg kom i mål var 20 minutter og 12 sekunder.
Ganske så fornøyd frøken, men veldig sliten som kom i mål på den tiden hun hadde bestemt seg for. Kvelden ble feiret med resten av gruppen på hotellet sammen med gode venner.
De resterende ukene gikk ganske så fort forbi, med rutiner. Man lever og ånder for trening der oppe. Så dagene går sin vante gang. En typisk dag på helsesportsenteret vil se slik ut:
08.00: Frokost.
09.00: Utetrening.
10.00: Hviletid.
11.00: Innetrening.
12.00: Lunsj.
13.00: Hvile.
14.00 Fellestrening.
16.00: Middag.
18.45: Kveldsmat.
Sånn går dagene fra mandag til lørdag. Nå sitter du sikkert og tenker at dette vil jeg så absolutt ikke bli med på, fordi jeg har ikke et eneste treningsben i kroppen, og rehabilitering er ikke sånn jeg har sett det for meg. Men tro meg, det ser mye verre ut enn det det er. Jeg vil absolutt anbefale deg og sjekke det ut. Du får muligheten til å bli kjent med mennesker med ulike diagnoser, men som har mye fellestrekk med deg. Beitostølen har også egne diagnoseopphold for muskelsyke både for barn, ungdommer og voksne. Mer om dette kan du lese på www.bhss.no. For å søke deg opp tar du kontakt med din fastlege eller nevrolog.
Når oppholdet nærmer seg slutten kjenner jeg at det skal bli godt å komme hjem til egen seng – selv om det blir kjipt og lage mat igjen selv da. Jeg reiser hjem med enda mer kunnskap om hvilken trening som fungerer som meg, nye hjelpemidler som skal søkes på og nye bekjentskap som er blitt stiftet. Legger ved noen bilder fra oppholdet mitt som viser en ganske variert hverdag. Jeg var kjempeheldig som fikk nyte påsken i høyfjellet med knallvær, og gleder meg masse til neste gang jeg skal på rehablitieringsopphold på Beitostølen. Stedet der ingenting er umulig, det umulige tar bare lengre tid.
Håper dere nyter sommeren hvor enn dere er 🙂
Sprek hilsen fra
Ingebjørg Larsen Vogt
