Grenser. Kropp. Privatliv. Assistanse. Dette er de ordene som ble mest brukt i helga. FFM arrangerte kurset “Min kropp – mine grenser”, og der var vi!

Hvor går grensa for deg og din kropp? Hvor går grensa når du trenger assistanse til å gjøre alt i hverdagen, inkludert de mest intime tingene? Og hvordan setter du disse grensene? Dette er vanskelige spørsmål, og det finnes nok ingen fasitsvar som funker for alle. Men kurset i helga var en god veiledning. En god hjelp på veien.

Dette med å være avhengig av assistanse i hverdagen. Vel, det er utfordrende. Det er utfordrende for alle som er involvert. Både den som trenger assistanse, familie og venner rundt, og også for assistenten. Hvor grensa for hva man er komfortabel med går, er forskjellig fra person til person. Noen synes det er ubehagelig å måtte få hjelp til alt, mens andre synes det er helt greit. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

På kurset var vi så heldige å være en gjeng med deltakere som var en god miks av både mennesker med mye assistanse, noen med litt, foreldre med barn med assistanse, noen uten det behovet, og også assistenter. Vi fikk derfor høre erfaringer og tanker fra alle synsvinkler, noe jeg synes var en av de beste tingene med kurset. Vi fikk mulighet til å prate med hverandre om temaer som kanskje kan være vanskelige å snakke om, for det blir ofte veldig personlig og privat. Men jeg tror at når en først åpner seg opp og deler, så fører det til at andre også tør å gjøre det. Jeg lærte i hvert fall utrolig mye av å lytte til andre.

Men det var jo ikke bare gruppesamtalene jeg lærte av. Innholdet i selve kurset var informativt og godt laget. Ordentlig gjennomtenkt. Psykolog Torun Vatne og ergoterapeut Solvor Sandvik, begge fra Frambu, snakket om både kropp og selvbilde, intimitet og seksualitet, og det å måtte være avhengig av assistanse midt oppi dette. Dette var både lærerikt og morsomt å høre på, for foredragsholderne var virkelig engasjerte og ønsket å gi oss mest mulig informasjon.

Flere av diskusjonene underveis i foredragene satte virkelig igang praten hos noen. Foredragsholder Ola Schrøder Røyset har sterke påstander om mye, og disse påstandene liker han å bruke til å få ut sterke meninger hos andre. Jeg var en av de som ikke var enig i alt han sa, og det gjorde at jeg diskuterte ivrig. Da jeg var ferdig å prate fikk jeg høre at jeg var så aggressiv, etterfulgt av en latter. Ja, ja. Aggressiv, ivrig. Samme det vel! Jeg var jo bare veldig engasjert, og det var vel også det som var målet til Ola. Han så i hvert fall godt fornøyd ut med at han hadde klart å provosere frem en bra diskusjon, og det skjønner jeg godt. Man lærer mye av sånt.

Noen jeg også vil skryte spesielt av er Tollef, som både har vært med på å lage heftet som ble lansert, arrangere kurset og som ledet det hele. Han tok opp temaer som ikke har vært snakket så mye om før og ga oss spørsmål underveis. Noen fikk han svar på, andre ble forbigått i stillhet. Dette er vanskelige temaer å snakke om, så jeg forstår at det i blant ble stille i rommet. Men når det skjedde, så var det bare for Tollef å gå videre og fortsette å gi oss tips og råd, fylle hodet vårt med idéer om hva vi kan forbedre i livene våre og sørge for at kurset gikk fremover. 

Noe Tollef også fortjener skryt av, er at han tar enhver utfordring på strak arm. Det var pause og nesten alle forsvant ut av rommet. Jeg og noen få andre ble sittende igjen, og jeg var i godt humør. Det pleier ofte å gå utover andre når mitt energinivå er høyt, og denne gangen gikk det utover Tollef. Jeg spurte om han ikke hadde underholdning i pausene på kurset, og da tenkte han seg om i noen få sekunder før han plutselig viste en side av seg som jeg ikke har sett før. Det strømmet ut poetiske ord fra munnen hans og det imponerte oss alle. Han talte lenge og vel, og vi satt der i stum beundring. Etterpå kjørte han til og med igang en selvskrevet sang og musikkvideo på storskjerm, og jeg må bare si at det hele var en gøyal opplevelse. Nå vet jeg hvem vi kan bestille som underholdning til våre fremtidige samlinger!

Og dette kurset var som de fleste andre kurs når kvelden kom, der vi alltid ender opp med å hygge oss sammen. At både FFM og FFMUs kurs er sosiale er det ingen tvil om! Det blir mange smil og mye latter, og vi forlater en kurshelg glade og fornøyde. 

Takk for et bra kurs! Og jeg gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg videre, med flere hefter og mer informasjon. 

Tekst: Malin F. Pedersen