Dette er en del av vår miniserie med innlegg om muskelsyke foreldre. Her får du et lite innblikk i deres hverdag og alt familielivet har å by på! Vi er så heldige at Tonje er først ute med sitt innlegg om sin første tid som muskelsyk mamma!
Mange er nok veldig interessert i hvordan det går med meg nå. For de som ikke følger meg på Instagram eller Facebook kan jeg bare oppsummere at jeg har det veldig bra. Det er virkelig et under at alt er gått så bra og at både jeg og Gulla har det så fint som vi har det.
Mange spør meg om hvordan det er å være mamma, og svaret på det er at jeg synes det er utrolig koselig og livet får liksom en annen mening. Nå er det Gulla sine behov jeg setter meg fremfor mine. Jeg har fått et lite barn som jeg nå har ansvaret for og det er hun som er viktigst. Det er utrolig fint. Jeg har endelig kommet meg inn i den nye hverdagen og nyter den tilværelsen vi har.
Jeg har lært så utrolig mye som jeg ikke var helt klar over før jeg ble mamma. Gulla ble født 18 oktober med keisersnitt og siden hun var et desemberbarn ble vi 3 uker på sykehuset. Hun trengte litt pustestøtte og observasjon, men ellers var hun blant de friskeste barna på nyfødt intensiven. Jeg og Morten har jo ikke vært foreldre før, og spesielt ikke pleiet et så lite barn, så vi fikk god veiledning og informasjon fra leger og sykepleiere som jobbet på avdelingen. Selve livet på avdelingen vil jeg ikke si var særlig koselig. Vi var sammen med alle andre foreldre og babyene deres pluss alle sykepleierne, så du kan trygt si at til tider var det nokså folksomt og det var ingen privatliv ettersom man var bak skillevegger på hjul. Men alt styret på avdelingen brydde vi oss lite om fordi det eneste vi ville var å være sammen med Gulla.
Selv om dagene på sykehuset gikk mye i det samme, følte vi at tiden fløy avgårde. Plutselig kom dagen for hjemreise og vi var så stolte over å kunne ta med vår lille prinsesse hjem. Selv om det først og fremst var utrolig fint og spennende, var det også litt rart og nervepirrende. Kunne vi bli gode foreldre? Klarer vi det? Tiden etter dette skulle vise seg å være en tid hvor vi begge to lærte veldig mye, og måtte sette oss inn i en helt ny situasjon.
De første nettene synes vi begge var litt skumle, og vi begge våknet av hver minste lyd Gulla laget. Vi var så bekymret for om hun hadde det bra eller prøvde å si noe mens vi sov. De første ukene etter vi kom hjem fra sykehuset hadde vi faste rutiner og satte på alarm når Gulla trengte mat. Siden hun var prematur hadde hun ikke så høy stemme så om hun var sulten lå hun bare å gapte og håpet på å få mat. Nå derimot skriker hun ekstra høyt og vi vet stort sett med en gang hva hun vil og ønsker. Det er derfor ikke behov for å ha noen faste rutiner og hvertfall ikke sette på alarm. Lille Gulla er en alarm i seg selv. Det synes vi er betryggende.
Selv om Gulla er veldig høylytt er det ikke ofte hun skriker. Vi får sove godt om natten og hun er en veldig rolig baby på dagen. Ofte er hun bare våken en gang om natten. Jeg og Morten var veldig forberedt på mye skriking, men slik er det ikke her og vi føler oss veldig heldige.
Morten er tilbake i full jobb, så det er jeg som er den heldige som får være sammen med Gulla mesteparten av tiden. Han planlegger å ta ut pappaperm når hun er litt mer travel. Jeg holder henne mest mulig og klarer å gi henne flaske når hun ligger hos meg. Etter hun har spist klarer jeg også å rape med henne, men resten av hjelpebehovet til Gulla får jeg assistanse med. Gulla virker å forstå at det er jeg som er mammaen hennes, for ofte når hun hyler blir hun helt rolig når hun får ligge inntil meg og jeg synger hjulene på bussen.
Jeg er utrolig stolt som har klart å fullføre et svangerskap med min grad av muskelsykdommen SMA type 2. I dag tar jeg ingen smertestillende og har ingen skader etter den store påkjenningen det har vært. Hvis noen på sykehuset leser dette så vil jeg bare takke alle som har hjulpet oss på veien. Jeg vet det har vært en utfordring å hjelpe meg når ingen i samme situasjon har gjort det samme. Nå er det heldigvis overstått og vårt lille mirakel er en fornøyd liten frøken med stor appetitt. Dagene fremover kommer til å bestå mye av kosing og babysang, og vi er så spente på utviklingen til Gulla.
Følg meg gjerne på instagram @rollin_with_tonye for mer oppdateringer på Gulla og meg.
