Grace Beauty = Tilgjengelig sminke !

Det virker kanskje overfladisk å skrive om sminke, men dette er mer enn bare sminke. Dette er tilgjengelig sminke-tilbehør. Det at mange kan gå å kjøpe sminke uten å tenke så mye over annet en vurdering av valgmuligheter og hva man liker.

Graces første produkter fokuserer utelukkende på mascara-stavforlengelser, med tre forskjellige grep for å gjøre det lettere for funksjonshemmede. Dette er imidlertid ikke det samme for oss som sliter med ulike ting som påvirker hånd /grep funksjonen, spasmer eller andre ting.

Iførste omgang er det snakk om mascara men vi har god tro på at det kommer flere produkter senere!
“Enhver, uansett evne, bør kunne bruke ethvert skjønnhetsprodukt de vil,” sier en uttalelse på nettsiden.

 

Vi i FFMU er meget imponert!

Mer informasjon om merket og sminke- tilbehøret finner du her:

Hjemmeside
https://www.withgracebeauty.com

Facebook : og egen gruppe på Facebook.
https://m.facebook.com/gracebeautyforall/

Instagram:
https://www.instagram.com/gracebeautyforall/

Mer info/artikkel på engelsk :
https://www.glamourmagazine.co.uk/article/grace-beauty-disability-friendly-products

 

Skrevet av Ada

FFMU-styret på 17. mai

På fredag var det 17. mai. Norges nasjonaldag. Hvordan man feirer denne dagen varierer jo veldig utifra tradisjoner, hvem man er og hvor mye man orker. Vi i styret har feiret på våre måter, og vil gjerne dele det med dere. 
Kine:
Min dag har jeg tilbragt med gode venner på Nesna. Det var fint vær med både sol og blå himmel, så med en is i handa var 17. mai-stemninga på plass. Hele dagen ble toppet med at min teatergruppe som jeg er leder i, TeaterZahl, vant kulturprisen i kommunen.
Line:
Min 17. mai endte opp med å bli langt i fra slik jeg planla at det skulle bli. Bilen min hadde vært på verksted fordi rampen min ikke virket. Kveld den 16. mai skulle vi hente bilen, men da var den inneparkert av mange biler på grunn av en fotballkamp som foregikk like ved verkstedet. Vi hadde ikke anledning til å hente den senere. Så jeg endte opp med å sove meg gjennom 17. mai mens datteren min og samboeren min feiret. Livet går ikke alltid som planlagt, men det var absolutt deilig å få noen ekstra timer med søvn også.
Tonje:
Min 17. Mai ble feiret med barnetoget, nydelig lunsj hos mormor og morfar og folketoget. Hadde selvfølgelig glemt å kle meg etter været, så jeg kokte med bunad og ullundertøy. Ellers var dagen fabelaktig og vi avsluttet med grilling på altanen.
Malin:
Jeg er ikke så glad i store samlinger av folk, så jeg holder meg hjemme på nasjonaldagen. Planen i år var å sove lenge og bare slappe av. Det viste seg å også være helt nødvendig denne dagen, for jeg våknet med intens hodepine. Ikke helt den perfekte starten på 17. mai, men med en deilig hjemme-dag med bare avslapping gikk hodepinen over. Jeg spiste en god middag med en venninne, og kvelden ble rolig sammen med hund og kjæreste på sofaen og serie på TV. Det ble en fin dag.
Ingebjørg:
For meg er 17. mai den dagen jeg tilbringer sammen med venner og kjæreste. Etter en barndom fylt med korps, gammel jegermarsj og barnetoget i Asker, ville jeg skape mine egne tradisjoner. Dagen startet med frokost og 17. mai sending på TV2, før vi var nede i Asker, så på barnetoget og hørte 17. mai-taler. Resten av dagen inviterte jeg jentegjengen med følge til grilling på verandaen. Håper alle hadde en riktig fin 17. mai i solskinnet!
Ada:
Hadde en fin og koselig 17. mai med pappa, tantebarn, halvsøstera mi, moren til halvsøstera mi, broren min og kjæresten til broren min.
Etter jeg møtte dem. Dro jeg hjem og slappet av, for å spare litt energi til uka etter. Fin 17. mai. Håper alle dere hadde en fin 17. mai også!
Vi i styret håper dere alle hadde en fin 17. mai! 

Aktiv Uke nærmer seg!

 

Er dere klare? For nå nærmer sommeren seg med stormskritt og det betyr at Aktiv Uke 2019 er like rundt hjørnet! Som dere sikkert har fått med dere tidligere legger vi også i år turen til varmere strøk i Alicante. Dette er av erfaring en av sommerens høydepunkt og da er det kanskje ikke så rart at vi har hatt rekordmange søkere i år. Dermed blir det en av de største gruppene FFMU har reist med, nemlig hele 72 personer! Vi er en stor gruppe som skal reise og det er dessverre blitt slik at vi ble nødt til å plassere noen på venteliste for årets Aktiv Uke, det beklager vi på det sterkeste.

 

 

 

Komiteen har så langt gjort en god jobb med å søke midler i år, slik vi kan planlegge mange morsomme aktiviteter og spennende kurs. Vi har laget avtale med Solgården og har nå startet jobben med å bestille flybilletter for alle sammen. For de som har fått bekreftet plass så kan de vente seg en leirmappe med all informasjon om turen og flyreiser i begynnelsen av juni. Vi har ikke så lyst å avsløre så alt for mye enda for vi ønsker jo å gi dere noen overraskelser, men vi kan love mye moro og sosialt!

 

Vi håper dere gleder dere like mye som oss!

 

Sol og klemmer fra Aktiv Uke komiteen 2019

Når søsken blir like bra hjelp som foreldre og assistenter.

I de siste månedene har jeg lagt merke til at det å ha småsøsken kan være utrolig fint. Jeg har alltid vært den eldste av søsknene mine, og alltid følt meg eldst, men i det siste er det som om søstrene mine har blitt like gammel som meg. De har vokst opp til å være voksne og ansvarlige. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har noen andre enn mamma og pappa som kan hjelpe meg, når assistenter ikke er i nærheten.

Jeg har to søstre og en lillebror, men det er søstrene mine og jeg som har det sterkeste båndet. Mest sannsynlig er det fordi vi er jenter, men også fordi vi har vokst opp sammen. Det har liksom alltid vært bare oss tre hele barndommen, men når jeg var elleve kom lillebroren min og vi ble plutselig fire.

Mange hjelpsomme hender er godt å ha i en stor og travel familie. Lillebroren min er ikke helt voksen enda, men han begynner å bli utrolig flink han også. Synes spesielt det er morsomt når han blir irritert på mamma og pappa når de bare hjelper meg sånn halvveis. Selv om han stort sett er som alle åtteåringer som bare tenker på Fortnite og slikt, er han utrolig hjelpsom og omtenksom overfor meg. Jeg er ofte den han vil være med, om ikke mamma og pappa er i nærheten, fordi jeg gir han lov til å tøye grenser litt mer i motsetning til de andre.

Han vet at han må hjelpe meg om jeg gir han lov til å for eksempel å være litt lenger oppe, eller lage ostesmørbrød til kvelds. Kompisene til lillebroren min syns det er morsomt at han kan hjelpe meg med så mye. Det er jo ikke helt normalt at en liten gutt på åtte år skal vite så mye, mens slik blir det når man vokser opp med en som har en muskelsykdom. Søstrene mine er de jeg stoler aller mest på. Jeg vet at om vi noen gang kommer på en øde øy bare oss tre, kommer jeg til å overleve.

Siden starten på året har det hendt at det er de som har hjulpet meg aller mest. I Januar var jeg innlagt på sykehuset på grunn av lungebetennelse, og det var ikke alltid at mamma og pappa kunne være der med meg. Da stilte søstrene mine opp, og hjalp meg med ting som noe ikke alle søstre gjør i denne alderen. Søstrene min er fjorten og sytten år, men ofte føler jeg at de kan være mer ansvarlige enn meg. Kanskje er dette fordi mamma og pappa har lært de opp siden de var små til å alltid ta vare på meg. De kan ikke bare sminke meg klar til fest, men også sørge for at jeg er godt bevart og løfte meg dit vi skal.

Søsknene mine er noe jeg ikke kunne være uten til tross for at de av og til kan være irriterende, og jeg håper det er flere der ute som har et like godt søskenforhold som meg

 

Tekst av Tonje Larsen

Funksjonshemning og Identitet

11. april 2019 deltok Ingebjørg på vegne av FFMU på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet var i samarbeid med Nevromuskulært kompetansesenter (NMK), Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander (EMAN), Foreningen For Muskelsyke Ungdom (FFMU) og Norges Handikap Forbund Ungdom (NHFU). Tema for kvelden var en samtale mellom Jan Grue, norsk professor i spesialpedagogikk og forfatter av boka Jeg lever et liv som ligner deres og Tom Shakespeare, engelsk professor i sosiologi. Begge har skrevet om funksjonshemning og identitet, også basert på egne erfaringer.

 

Først var det en time samtale mellom partene med innslag av høytlesning og diskusjon fra hver deres bok, før det til slutt åpnet opp for spørsmål fra salen.

FFMU og NHFU fikk muligheten til å stille de første spørsmålene fra salen. For FFMU var det viktig å legge fokuset til spørsmålene rundt identitet og ungdomstid. Når man vokser opp med en funksjonsnedsettelse kan identitet i ungdomstiden være enda mer forvirrende, fordi man tilbringer ofte mer tid på sykehus og i kontakt med helsevesen enn funksjonsfriske barn på sin egen alder. I Helsevesenet vil man ofte få tildelt en merkelapp som syk, rullestolbruker og tilsvarende. Dette er noe man begynner å identifisere seg selv med etterhvert. Som ungdomsorganisasjon jobber vi hardt for å unngå at disse merkelappene skal oppleves som en svakhet, men heller en styrke og en del av identiteten som man kan eie og være stolt av. Det var derfor viktig å høre hva FFMU kan gjøre fremover for å hjelpe til og veilede de unge som allerede er sårbare.

Samtalen ble streamet og ligger ute på YouTube. Videoen finner du her:

Vi er veldig fornøyde med arrangementet 🙂

Tekst: Ingebjørg Larsen Vogt