Turist i eget land

Er dere sånn som meg at dere liker å planlegge reiser og ferie tidlig i løpet av året? Det er en ting jeg stort sett hver januar sitter å tenker på, hvor skal jeg reise når sola titter fram? Ofte når jeg sitter å drømmer om feire og skal starte planleggingen, så er det som regel utlandet som kommer først opp i tankene mine. Jeg er vel kanskje ikke alene der? Men i år var det ganske annerledes, i år visste jeg faktisk at min feiretur skulle foregå innenfor mitt eget land.

Jeg og min venninne (Heidi) har flere ganger snakket om å dra på roadtrip rundt om i verden. Vi snakket om flere plasser i utlandet før vi faktisk begynte å tenke; hvorfor ikke ta en roadtrip i Norge? VI ble enige ganske raskt om at vi skulle starte med en roadtrip i Norge før vi ga oss ut i den store vide verden, på den måten kan vi få en myk overgang til “roadtrip-tilværelsen”. 

I fjor var jeg med på Aktiv Uke med FFMU hvor jeg traff og ble kjent med Malin igjen etter mange år uten kontakt. Jeg og Malin fikk såpass god kontakt at et besøk hos henne i Nittedal ble et naturlig mål for vår roadtrip! Plutselig var alt klart. Vi skulle på roadtrip i Norge, fra Nesna i nord til Nittedal i sør. 

Ready to hit the road! 

Det var jeg, Heidi og Runa (begge var med på Aktiv Uke i fjor) som startet fra Nesna tidlig en mandagsmorgen. Vi var alle klare for en morsom tur til Malin. Siden vi skulle kjøre hele veien til Nittedal ville vi også bruke anledningen til å se litt av Norge på veien sørover. Den raskeste veien for oss ville vært å kjøre E6 nedover, men vi valgte heller å følge E6 til Otta og ta av mot Valdres, på den måten fikk vi se Jotunheimen. Dette var en mye lengre vei, men vi tenkte at det var en gylden mulighet å være turist i eget land, selv om vi ikke var så god til det. Vi hadde tenkt å stoppe å ta lengre pause på flere plasser for å se, men det endte opp med at vi kun stoppet på 4 plasser i løpet av hele turen sørover. Første stoppet var i Trondheim hvor vi skulle overnatte, der besøkte vi Tyholt-tårnet og spiste på Egon. 

Dagen etterpå startet vi kjøreturen forbi Dombås og mot Jotunheimen. Dette var en lang kjøretur i mange varmegrader, det var også denne dagen vi oppdaget at aircondition i bilen min ikke fungerer! Noe som ble bare verre og verre i løpet av turen. Det ble med andre ord kjøring med vinduene på fullt gap. På veien stoppet vi først på Dombås for å få oss en velfortjent is i varmen. I tillegg kjøpte vi oss mat som vi skulle spise når vi stoppet i Jotunheimen. Vi var ikke så lenge i Dombås før vi startet ferden videre. Som jeg sa så var vi ikke så gode til å være turister i eget land. Når vi kom til Valdres viste Heidi oss en rasteplass som ga oss fantastisk utsikt over Jotunheimen. Vi var ikke de eneste som visste om den, siden parkeringsplassen var nesten helt full. Det var her vi stoppet for å spise og nyte utsikten. Dette var vel vårt første og ordentlige stopp hvor vi tok oss tid til å nyte utsikten.

Nyter utsikten over Jotunheimen. Foto: Runa Steiro Storheil

Etter stoppet ved Jotunheimen kjørte vi ganske rett til Malin utenom et lite stop i Nesbyen for å fylle diesel og hilse på moren til Heidi. Vi kom fram til Malin sent på tirsdagskvelden hvor Malin hadde vært så snill og laget mat til vi kom. Så det ble et godt måltid med mye prat før vi kom oss i seng og var klare for dagene som skulle komme. 

Vi hadde selvfølgelig laget oss mange ideer og planer om hva vi skulle gjøre når vi kom fram til Malin. Selv om vi ikke fikk gjort alt så fikk vi gjort det meste og sett det viktigste. Det blir for mye å skrive alt i detalj men jeg tar med en del av mine høydepunkter. Første dagen vi var der dro vi til FFM kontoret siden jeg, Malin og Ingebjørg skulle ha et møte der med Tollef i FFM. Dette var faktisk første gangen jeg har vært på FFM kontoret til tross for at jeg har vært med i FFMU styret i godt over 1 år snart. Etter møtet med Tollef dro vi hele gjengen til Asker sentrum å spiste lunsj med Ingebjørg, før det ble shopping på Sandvika storsenter. Man må jo dra på shopping når man er på ferie! 

Her sitter vi hele gjengen å diskuterer alternativer når det gjelder aktiviteter for FFMU. 

De neste dagene var vi i Oslo på sightseeing, på bruktbutikk i Hakadal for å handle blomsterpotter for Malin og hjemme hos Malin og chillet i sola. Siden vi var i området så bestemte jeg, Runa og Heidi oss for å dra til Jevnaker for å besøke foreldrene til Heidi. Når vi kom til Jevnaker dro vi på Hadeland Glassverk for å spise lunsj og der fikk vi prøve å blåse glass. Det var en veldig morsom opplevelse som jeg anbefaler på det sterkeste. Jeg var litt i tvil om jeg klarte å blåse siden jeg har ganske svak pust, men det gikk overraskende bra siden det er utrolig liten styrke i pusten som må til. i tillegg var de som jobbet der veldig flinke til å tilrettelegge. 

Her blåser jeg mitt første glass, utrolig morsomt! Foto: Runa Steiro Storheil

Siste dagen vi var hos Malin dro vi til Gjøvik for å besøke Gusse, som sikkert noen av dere kjenner godt fra FFMU og FFM. Det var en veldig fin dag i Gjøvik. Vi spiste god middag og dro til Gjøvik friluftsbad for å kjøpe is og kose oss i sola. Jeg ble positivt overrasket over at friluftsbadet i Gjøvik var godt tilrettelagt med rampe ned i vannet for rullestolbrukere som vil bade. I tillegg var det asfaltert rundt hele vannet som ga lett tilgang til hele området. 

Etter 5 dager hos Malin startet vi på bilturen hjem. For å si det sånn gledet vi oss ikke til 14 timers biltur i 28 varmegrader uten aircondition. Men vi så et lyspunkt i at vi skulle reise nordover og at det mest sannsynligvis kom til å bli kaldere jo lenger nord vi kom. Gjett hvor feil man kan ta! Da vi kom til Trondheim var det 33 varmegrader og vi holdt på å dø i bilen! På et tidspunkt satt vi i bikini å kjørte bil. Ikke visste vi at dette var den ene dagen varmen skulle ankomme i nord. 

Alt i alt var dette en herlig tur og anbefaler flere til å dra på biltur på sommeren. Anbefaler også å være litt mer flinke til å stoppe underveis, for det er mye vi ikke fikk sett. Vil også gi et siste tips, sjekk aircondition i bilen før du drar på langtur i varmen. 

Helt til slutt så legger jeg ved noen morsomme bilder fra turen.

Gåtur i Hakadal i varmen! Foto: Runa Steiro Storheil

Koser oss i Oslo. Foto: Runa Steiro Storheil

Meg og Runa smiler for kamera. Foto: Runa Steiro Storheil

Koser oss på restaurant! Foto: Runa Steiro Storheil

Vi ikke glemme vakre Bianca (hunden til Malin) som var med oss på tur rundt om i området. Foto: Runa Steiro Storheil

Med disse bildene ønsker jeg dere alle en fin og solrik sommer videre med masse vannmelon og is!  

 

Skrevet av Kine, Nestleder FFMU

 

Tett på styret: Linda

Jeg heter Linda og ble nylig valgt inn i styret til FFMU som økonomiansvarlig. 

Jeg er rastløs sjel på 28 år som bor i Oslo og jobber deltid på ikke mindre enn tre arbeidsplasser; et plateselskap for hard rock og metal, som BPA og som servicemedarbeider i en fagforening. 

Jeg har utdanning innen estetikk, samt økonomi og administrasjon, og håper på å få ferdigstilt bachelor innen sistnevnte i løpet av 2019. I tillegg til dette sitter jeg også i styret til FFM Oslo og Akershus. 

Ettersom jeg aldri lærte meg å sjonglere som barn, så har jeg altså gjort det til en heltidsjobb å mestre dette mentalt som voksen.

Jeg bruker mye av fritiden min på kultur, særlig musikk. Det er nesten større sannsynlighet for at du finner meg på en konsert enn hjemme. Det går mye i rock og metal, men generelt elsker jeg all musikk og det finnes omtrent ikke en sjanger jeg ikke hører på eller kjenner til. 

Når jeg ikke er på konsert, jobb eller i styremøter med FFM prøver jeg å lese, gå på gallerier og museer, eller bare være med venner og familie. 

Det er nok ikke å skyve under en stol at jeg er en veldig travel person som skulle ønske døgnet hadde flere timer og at det var en mulighet for å være på flere steder til samme tid. 

Likevel ser jeg at det er viktig å sette av tid til venner og familie, og jeg er flink til å høre etter når folk snakker til meg og møte folk som de er. Oppi all min travle hverdag er det viktig for meg at jeg både ser, hører og gir plass til andre.

Hva jeg jobber med å mestre: prioriteringer

Hva jeg føler jeg kan bidra med: toleranse og tålmodighet

Beitostølen Helsesportsenter – Stedet der ingenting er umulig!

I vinter pakket jeg kofferten, tok med meg skiutstyr og reiste 3 uker til høyfjellet for å delta på mitt syvende rehabiliteringsopphold ved Beitostølen Helsesportsenter. For de av dere som ikke er kjent med stedet vil jeg fortelle kort om det nå. Beitostølen Helsesportsenter er et av fem rehabiliteringssenter i Norge som ligger i Valdres. De har hovedfokus på fysisk aktivtet basert på ulike funksjonsnivå. Med tett oppfølging av eget tverrfaglig team får du et individuelt skreddersydd treningsprogram som passer deg og ditt funksjonsnivå. Aktivitet og deltagelse gjennom livet er mottoet deres, og dette stemmer på en prikk for her har du muligheten til å teste ut aktiviteter som kan hjelpe deg og gjøre aktivitetshverdagen hjemme litt enklere. Og tro meg, du trenger ikke være en idrettsutøver eller topptrent for å søke opphold her. Du reiser hjem etter tre uker med mye kunnskap og følelsen av å være ganske så støl kan jeg garantere deg, men hvem vil ikke like den følelsen? 

Som tidligere nevnt reiste jeg nå da opp på mitt syvende opphold. Jeg husker dagen så utrolig godt fordi jeg hadde gått og gledet meg i ukesvis. Bilen var pakket og jeg følte jeg hadde flyttelass til å være borte i 6 måneder, men som jenter flest blir det alt for mye klær når man gjerne skifter flere ganger om dagen. Kjøreturen tar 3,5 time fra Asker og sommerfuglene i magen øker bare mer og mer jo nærmere jeg kommer opp i fjellluften, jo mer kjenner jeg at dette gleder jeg meg til. Jeg mener, det er jo en grunn til at dette er min syvende gang. 

Jeg parkerer bilen og går inn dørene til resepsjonen, blir møtt av en hyggelig sykepleier som skal vise meg rommet mitt for de neste ukene, bærer alt for mye bagasje inn og tenker spent på hvordan gruppen min vil være. Hva slags type mennesker vil jeg treffe og hvilke forventninger sitter jeg med? Hva vil jeg fokusere på mens jeg er her oppe?

De første dagene går stortsett med til mye dødtid og samtaler med lege, sykepleier, idrettspedagog og fysioterapeut. Så starter alvoret med tre treningsøkter om dagen, sove, spise og trene og være sosial innimellom øktene. Du går sakte inn i en boble og venner deg til ting ganske så fort. Et av hovedmålene mine var Ridderrennet. Flaks for meg så startet jeg mitt opphold under ridderennsuken. Jeg skulle pigge 2 km på under 25 minutter hadde jeg bestemt meg for. Jeg hadde min aller første langrennstid to dager før selve ridderrennet på lørdag. I knallsol og 20 minusgrader sammen med en ledsager får jeg startnummer og stiller til start. Adrenalinet pumper og sangen “Rosa Helikopter” spilles over høyttaleranlegget. Jeg sitter i kjelken og starter og pigge på. Selve løpet husker jeg ikke så mye av, men jeg husker at tiden min når jeg kom i mål var 20 minutter og 12 sekunder. 


Ganske så fornøyd frøken, men veldig sliten som kom i mål på den tiden hun hadde bestemt seg for. Kvelden ble feiret med resten av gruppen på hotellet sammen med gode venner. 

De resterende ukene gikk ganske så fort forbi, med rutiner. Man lever og ånder for trening der oppe. Så dagene går sin vante gang. En typisk dag på helsesportsenteret vil se slik ut: 

08.00: Frokost.
09.00: Utetrening.
10.00: Hviletid.
11.00: Innetrening. 
12.00: Lunsj.
13.00: Hvile.
14.00 Fellestrening.
16.00: Middag.
18.45: Kveldsmat. 

Sånn går dagene fra mandag til lørdag. Nå sitter du sikkert og tenker at dette vil jeg så absolutt ikke bli med på, fordi jeg har ikke et eneste treningsben i kroppen, og rehabilitering er ikke sånn jeg har sett det for meg. Men tro meg, det ser mye verre ut enn det det er. Jeg vil absolutt anbefale deg og sjekke det ut. Du får muligheten til å bli kjent med mennesker med ulike diagnoser, men som har mye fellestrekk med deg. Beitostølen har også egne diagnoseopphold for muskelsyke både for barn, ungdommer og voksne. Mer om dette kan du lese på www.bhss.no. For å søke deg opp tar du kontakt med din fastlege eller nevrolog. 

Når oppholdet nærmer seg slutten kjenner jeg at det skal bli godt å komme hjem til egen seng – selv om det blir kjipt og lage mat igjen selv da. Jeg reiser hjem med enda mer kunnskap om hvilken trening som fungerer som meg, nye hjelpemidler som skal søkes på og nye bekjentskap som er blitt stiftet. Legger ved noen bilder fra oppholdet mitt som viser en ganske variert hverdag. Jeg var kjempeheldig som fikk nyte påsken i høyfjellet med knallvær, og gleder meg masse  til neste gang jeg skal på rehablitieringsopphold på Beitostølen. Stedet der ingenting er umulig, det umulige tar bare lengre tid. 

Håper dere nyter sommeren hvor enn dere er 🙂 

Sprek hilsen fra  
Ingebjørg Larsen Vogt  

Min russetid

Hei. Som styrets yngste medlem har jeg fått i oppgave å skrive om hvordan jeg har opplevd min russetid. Russetiden min har vært fylt med mange forskjellige inntrykk og opplevelser, både positive og negative. Det har vært en del utfordringer, men jeg har alltid klart å gjøre noe for å føle meg bedre. Det å være muskelsyk og russ er ikke bare bare, og det er mange ting som må klaffe.

BiZgcz4FAD4
 

Russetiden er noe jeg har gledet meg til helt siden jeg startet i 1.klasse på videregående. De fleste på studiespesialisering startet allerede da å planlegge russetiden, men de i min klasse som gikk medier og kommunikasjon var det få som brydde seg noe særlig før i slutten av 2.klasse. På daværende tidspunkt hadde jeg bestemt meg for å starte i en ny klasse på det 3.året og regnet med at vi i den nye klassen kunne lage vår egen gruppe.

Da jeg begynte 3.året fant jeg raskt ut at de fleste hadde en gruppe de tilhørte, og jeg startet å se på mulighetene for å bli med i noen av dem, men så traff jeg ei venninne som skulle være russ som heller ikke hadde en gruppe. Sammen startet vi gruppen med dekknavnet Pineapples. I starten var det bare oss, noe som gikk greit. Jeg klarte å overtale pappa til å bruke min private bil som russebil. Russebilen pyntet vi med klistremerker vi hadde bestilt på nettet, og jeg synes den ble ganske bra. Vi installerte også diskolys så det ble god stemning i bilen når disse var på.

Etter hvert som russetiden nærmet seg fikk vi forespørsel om to nye medlemmer. Dette sa vi selvfølgelig ja til, selv om han ene var fra Fredrikstad og hun andre hadde jeg ingen kjennskap til. Det var her vi byttet navn til Barbiedolls, og bestilte en profesjonell russelogo, samt diverse effekter.

Vi i Barbiedolls prøvde med jevnlige mellomrom å planlegge russetiden. Vi fikk tak i billetter til Tryvann, og fikk sponset hotell. Selv om vi var en gruppe var det vanskelig å finne tid der alle kunne bli med. Dette førte til at det kun var 3 av oss som dro på rulling første dagen i russetiden, og 2 av oss dro til Oslo for å dra på Tryvann. På grunn av snø og dårligere værforhold ble Tryvannfestivalen utsatt, og vi ble utrolig lei oss for det, men vi dro til Oslo for å prøve å ha det gøy uansett.  

Bi4S1OsFGZG
 

Helgen i Oslo ble gjennomført til tross for litt diverse utfordringer. Hotellet vi fikk sponset var veldig bra, da jeg fikk et stort nok rom til at vi kunne være samlet. Planen var egentlig å gå ut på et diskotek på fredagen, men utestedet hadde trapper opp til heisen. Dette gjorde at jeg ikke kunne bli med de andre inn, så jeg dro tilbake til hotellet. Hun ene venninnen min traff noen hun kjente i Oslo, så hun var en stund med de før hun kom tilbake på hotellet. Selv om det ble en sen kveld stod jeg opp tidlig for å dra til Sverige. Planen var at vi begge to skulle dra, men hun hadde hangover, så da dro jeg sammen med en venninne som var assistent for helgen.

Jeg deltok også på landstreffet i Stavanger. Flere har sikkert sett avisartikkelen om hva som skjedde. Heldigvis fikk Stavanger Aftenblad kontakt med de som styrer landstreffet slik at de ordnet en nødløsning for oss tre som satt i rullestol på lørdagen, men hele fredagen var mislykket. Et så stort arrangement burde være mye bedre på tilrettelegging og informasjon. Så jeg håper de har tatt til seg kritikken, og kan gjøre det bedre igjen neste år. Totalt sett var det en veldig kjekk helg sammen med to venninner som ikke er med i samme russegruppe.

Det å være muskelsyk og trenge hjelp hele tiden er ikke alltid like lett. Helgen etter landstreffet i Stavanger var planen at vi skulle dra til Bergen på landstreffet der. Hun ene assistenten som skulle være med ble syk, så det endte med at jeg bare var hjemme den helgen. Venninna mi som skulle bli med meg til Bergen, dro heller til Oslo for å være med han fra Fredrikstad på Tryvann. Selvfølgelig synes jeg det var kjekt at de fikk oppleve Tryvann, men samtidig var det dumt at jeg ikke kunne være med.

Selv om russetiden ikke gikk helt etter planen har jeg alltid funnet andre medruss å være sammen med. Jeg og bestevenninnen min dro sammen på FFMU kurset i april. Denne helgen gjorde vi 24-timers knuten. Vi brukte konferanserommet som FFMU hadde booket for helgen til vår egen nattklubb. Vi satte på russemusikk og spiste kveldsmat kl. 06.00. De fleste av dem som jobbet på hotellet synes det var morsomt, og spurte dagen etterpå om det hadde gått fint. Vi sov begge to timer den natten, noe vi begge merket utover ettermiddagen og kvelden.

16 og 17.mai var heller ikke slik man skulle sett for seg. 16.mai fikk jeg ingen til å jobbe, og på 17.mai var det ingen medruss som inviterte meg med på det de skulle. Jeg tilbrakte dagen sammen med familien, noe som var veldig koselig, selv om jeg følte at jeg gikk glipp av noe.

Jeg anbefaler alle som kan være russ til å være russ, men jeg ville ha planlagt russetiden med backup planer slik at du ikke sitter igjen. Jeg anbefaler også å ha en gruppe med flere medlemmer, slik at det alltid er noen som har mulighet til å bli med. Det er også lurt å være sammen med de du går i klasse med, og ikke noen som har et friår. De fleste i russegruppen min hadde et friår, noe som gjorde at de bare kunne ta seg fri og bli med på russetreff andre steder i Norge. De tenkte ikke noe på skole, mens jeg måtte dra hjem for å ta forskjellige prøver.

Skrevet av Tonje Larsen