Freddy Olden – Et innlegg vi kan ta lærdom av!

Dette innlegget er skrevet av Freddy Olden og er publisert av prima. Vi i FFMU synes Freddy skriver godt om det å ha assistanse og overgangen fra å kunne gjøre ting til ikke å klare det lenger. Han skriver også om viktigheten av BPA og at man bør være tidlig ute. Vi i FFMU ønsker å dele innlegget videre for kanskje det kan hjelpe medlemmene våre . Nedenfor kan du lese det Freddy skriver:

 

Etterhvert som utviklingen går sin gang så mister man evnen til å gjøre hverdagslige ting, samt å stelle seg selv. Det er viktig å ikke begynne å tenke at man ikke vil være til bry for andre, at man ikke ønsker å spørre om hjelp, at man greie alt selv.

Man kan ikke noe for at man har fått sykdommen ALS, og hvis man tenker over hvem som får hjelp i ulik grad så er det mange her i landet. Blinde, døve, trafikkskadde, folk med ulike fysiske eller psykiske lidelser, folk med ulike sykdommer, de med rusproblemer, demente, eldre med nedsatt funksjonalitet etc.

Så man er ikke alene om å trenge hjelp. ALS er en så alvorlig sykdom at det utløser behov for mye hjelp etterhvert. Heldigvis bor vi i Norge som har kommet langt i det å hjelpe folk med ulike handicap, både i form av hjelpemidler og ulike stønader økonomisk.

« Det er viktig å ikke begynne å tenke at man ikke vil være til bry for andre, at man ikke ønsker å spørre om hjelp, at man greie alt selv. »

I 2012 var jeg på Stortinget og møtte Erna Solberg og Siv Jensen, som lyttet til det vi hadde å si om en sykdommen ALS og hvilke rettigheter man burde ha. Litt senere ble BPA rettighetsfestet for de med et slikt handicap.

Dvs. brukerstyrt personlig assistanse hvor man får mulighet til å få hjelp fra personlige assistenter. Jeg vil rette en takk til dagens fire parti regjering bestående av H, FRP, V og KRF, som har satt søkelyset på mindre ressurssterke grupperinger i samfunnet. Så spørsmålet er ikke om man skal ha en BPA ordning eller ikke, men NÅR man skal begynne å søke om det. Det er viktig å få god kontakt med en saksbehandler i kommunen du bor i, fordi utviklingen av sykdommen går i ulik hastighet.

En måned trenger det ikke skje noe, neste måned kan du plutselig trenge elektrisk rullestol og personløfter. I startfasen så kan du trenge hjelp til å bistå barna dine, komme deg rundt på aktiviteter på en forsvarlig måte, hjelp til å ordne søknader etc. Jeg hadde bare noen timer i uka i begynnelsen, så noen timer hver dag før det ble døgnet rundt til slutt. Vær tidlig ute med alle prosesser, samt sørge for at du har evnen til å kommunisere med de rundt deg. Dvs. lære øyestyring og peketavle til den dagen du mister stemmen.

For tenk om du sitter der uten å kunne “prate” den dagen du ønsker å søke om BPA, flere timer BPA, hjelpemidler, å få bo hjemme etc.

«Vær tidlig ute med alle prosesser, samt sørge for at du har evnen til å kommunisere med de rundt deg.»

Derfor er det viktig med personlige assistenter, som kjenner deg godt, som vet når du trenger hjelp til noe, som kan å kommunisere med deg. Det gir deg friheten til å gjøre det du vil når DU vil, som er en selvfølge for andre personer. Når du har fått innvilget BPA fra kommunen så er det opp til deg å bestemme hvilken BPA leverandør du ønsker å benytte.

Når du har valgt BPA leverandør så begynner jobben din som arbeidsleder for ordningen din. Dvs. arbeidsleder for assistentene dine, samt jobben med å skaffe assistenter, intervju, sette opp timelister / vaktplan, ha medarbeidersamtaler, følge opp alt rundt HMS, sende inn utlegg for driftskontoen (som dekker utgifter til assistentene og som du trenger for å være arbeidsleder eksempelvis telefon, bredbånd, papir, kurs m.m ). Du kan også velge å la noen rundt deg være arbeidsleder eller velge å la din BPA leverandør gjøre det. Da kan du miste deler av eller hele driftskontoen da de vil ta noe for å gjøre jobben. Men poenget er at din helsetilstand / lysten til å være arbeidsleder skal avgjøre hvordan det blir. For min del så ønsker jeg å gjøre jobben selv da jeg er en kontrollfreak… Så kan jeg velge å ansette damer med sprettrumpe, IQ over 150 og som holder med mitt favorittlag Liverpool…

Når du skal finne intervju objekter så kan du få din BPA leverandør til å legge ut din annonse på hjemmesiden deres, samt legge den ut på NAV/finn.no. Be om at de som ønsker å komme på intervju skal sende en søknad, samt referanser fra tidligere jobber.

« For tenk om du sitter der uten å kunne “prate” den dagen du ønsker å søke om BPA, flere timer BPA, hjelpemidler, å få bo hjemme etc. »

Jeg har en kombinasjon av studenter og folk i ordinær jobb, for at det skal bli fleksibelt. Fleksibilitet er et nøkkelord i en assistent ordning da man er avhengig av assistanse døgnet rundt etterhvert. Ha flere mindre stillinger istedenfor fulltid da det blir krise hvis den personen blir sykmeldt.

Jeg har laget detaljerte prosedyrer på absolutt alt en ny assistent trenger å lære. Dette gjør at opplæringen går smertefritt samt at de føler seg trygge underveis. Jeg bruker å ha fem opplæringsvakter før de kan begynne å jobbe alene. Prosedyrer gjør at man kan gå tilbake å sjekke hvis det er noe de er usikre på.

Hele BPA ordningen baserer seg på gjensidig tillit og at nye assistenter skal bli værende noen år pga. behovet for assistenter som kjenner deg godt. Bruk “gamle” assistenter under opplæringen, for å få med detaljer som er viktige for deg. Assistentene har taushetsplikt så det er ingen problem å gi noen assistenter ansvaret for ting som er av økonomisk eller personlig art.

Innlegget er kortet ned, men om du ønsker kan du lese hele her: https://prima-assistanse.no/blogg/freddy-olden/

 

 

Publisert av Tonje

 

5 enkle matoppskrifter for assistenter

Hei alle sammen som leser bloggen vår! Vi i FFMU håper at du og dine har hatt en fin start på det nye året. Vi tenker å starte bloggen med blant annet noen superenkle og gode matoppskrifter som er lette for assistenter å få til. Noen assistenter er kanskje ikke vant til å lage så mye mat i hjemmet. Andre skal kanskje ha orden på ting i tillegg til å gjøre andre oppgaver samtidig, og det er derfor vi har samlet disse oppskriftene, for å hjelpe medlemmene våre og deres assistenter. Kanskje ser du noe som frister?

 

Muffins/Cupcakes

Disse er superenkle og røres sammen på 10 minutter! Her blir det lite søl i og med at røren er litt tykk slik at det er lettere å ha kontroll. Muffinsene, eller Cupcakesene er utrolig saftige og kan pyntes slik man ønsker det. 

 

Ingredienser: 

250 g smør

4 dl sukker

4 store egg

2 dl melk

6 dl hvetemel

3 ts bakepulver

1 ts vaniljeessens

 

Fremgangsmåte hentet fra detsoteliv.no:

 

Pisk smøret mykt. Tilsett sukkeret og pisk i ca 3 minutter til du får en meget luftig smørkrem. Pisk inn eggene, ett om gangen og pisk godt mellom hvert. Pisk inn vaniljeessens. Sikt sammen mel og bakepulver. Bland dette inn i smørkremen vekselsvis med melken. Bruk mikser, men ikke pisk lenger enn nødvendig for å få deigen godt blandet.

 

Ha papirformer i muffinsbrett. Fordel deigen i formene til de er ca 3/4 fulle. Stek midt i ovnen ved 175°C i 20-25 min. Avkjøl muffinsene i formen i 15 min. Løsne dem forsiktig og ta dem ut av muffinsbrettet. La de bli helt kalde.

 

Etter at muffinsene er stekt og blitt kjølige pleier jeg å blande 1dl svak kaffe med 2-4SS sukker. Dette gjør at muffinsene blir enda mer saftige og søte. Pynt gjerne muffinsene og gjør dem om til cupcakes, altså minikaker. 

 

Fløtegratinerte poteter

Serveres som siderett, eller bare spis den som den er! Fløtegratinerte poteter er myke å tygge og for oss med muskelsykdommer er det bra at vi får litt ekstra fett. 

 

Ingredienser:

Poteter

Kremfløte

Salt og Pepper

Ost

 

Fremgangsmåte:

Kutt opp potetene i skiver. Legg de skivedelte potetene i en ildfast form og hell over fløten. Krydre med litt salt og pepper. For å gjøre de fløtegratinerte potetene litt mer spennende kan man ha oppi løk og andre grønnsaker. Det som er så fint er at man selv kan mikse og bestemme selv, for det skal mye til for å ødelegge denne retten.

 

Stek formen med fløtegratinerte poteter i ovnen på 200° C i ca. 30 minutter.  Legg ost på toppen og stek videre i ca. 20 minutter til osten har smeltet og fått gyllen farge.

 

Server slik som den er, eller med noe annet tilbehør som for eksempel kjøtt, eller fisk. 

 

Jordbærfromasj

Denne superenkle desseren liker store og små! Serveres i små dessertskåler eller en stor skål eller kakeform. Desserten passer perfekt når du føler for å være litt sunn!

Ingredienser:
En pakke frosne jordbær( ca 400g)

To pakker jordbærgelé

To små fløter

 

Fremgangsmåte:
Tin jordbærene og ha dem i en kjøkkenmaskin. La kjøkkenmaskinen røre sammen jordbærene. Lag gelé med halvparten av vannet som står på pakken. Hell geléen over i jordbærene og tilsett fløten. La kjøkkenmaskinen røre dette godt sammen, og hell røren over i formen du måtte ønske. La den stå kjølig til den er stiv, eller over natten.  

 

Hjemmelaget iskrem

Denne er kjempegod, og du kan legge til akkurat den smaken du vil. Sjokolade, forskjellige bær/frukt, vaniljeekstrakt, eller du kan finne opp din helt egen smak. Det et bare å prøve seg fram.

Ingredienser:

3 dl kremfløte

3 egg

3 ts vaniljesukker

1 dl sukker

En smak

Fremgangsmåte:

Lag krem av vaniljesukker og kremfløte. Lag eggedosis av egg og sukker. Bland lett eggedosis og krem og smak og ha i en boks e.l. Sett i fryseren (gjerne over natten)

 

Super enkel pastasaus

Denne superenkle pastasausen passer til alle pastatyper og man kan blande inn kjøtt om man ønsker det. Alle liker denne sausen!

 

Ingredienser:
Hakkede tomater på boks

Kremfløte eller helmelk

Finhakket løk

Salt og pepper

 

Fremgangsmåte:
Ha de hakkede tomatene oppi en kjele og bland inn fløte eller melk til ønsket konsistens. Rør godt og smak til med løk salt og pepper. La det småkoke i ca 30 minutter eller til du skal spise. 

 

Vi i FFMU ønsker deg lykke til og håper det smaker!

Skrevet av Tonje

Film: Unge tanker om utdanning av Unge Funksjonshemmede

I filmen møter vi tre unge kvinner med en funksjonsnedsettelse, og hører om deres erfaringer med arbeidslivet.

Filmen er laget av Snøball Film for Unge funksjonshemmede. 

Vi i FFMU synes dette er et viktig tema som Unge Funksjonshemmede tar opp på en veldig god og bra måte.

 

Her er en kort og en lang versjon av filmen på siden til  Unge Funksjonshemmede: 

Film: Unge tanker om arbeidslivet (2016)

De 7 juleslagene og andre juleoppskrifter:

 

 

 

Bilde/Bildene er  kopiert fra oppskriftene som er linket under i innlegget.

De 7 slag: 

Barnas syv slag

En deig – 7 slag julekaker

 

Glutenfri variant: 

https://www.mollerens.no/oppskrifter/en-deig-5-glutenfrie-julekaker/?fbclid=IwAR2ud0GkAPxo-h29UdLIoVonIZ642LqkX274eLsNBwX4lNWnpCcF_EWEMac

Julestjerner: 

https://www.fria.se/no/glutenfria-recept/oppskrift-glutenfrie-finske-julestjaerner/

 

Oppskrift på glutenfri kladdkake på spyd med frukt

Andre oppskrifter: 

Julekaker:

https://frutimian.no/category/julekaker/?fbclid=IwAR1IDhIoK7lrogH5Z0ZPuBDguXqM–DVSXK1_00BfdSPAkuV0BpbTmYe4S4

Julekaker:

http://matprat.no/julemat/julekaker/

Dumlesnitter:

https://www.detsoteliv.no/oppskrift/dumlesnitter?fbclid=IwAR0c2BwCq_v5qjA7dZ4McHi-pQhyHSCnkNOyE4z1P4JIU1mEl3OfqNOTVVQ

 

Juleburger:

https://www.matstart.no/oppskrifter/middag/juleburger/

 

Sjokoladejuletrær:

https://www.matstart.no/oppskrifter/kosemat/sjokoladejuletraer/

 

Stjernekjeks:

https://www.matstart.no/oppskrifter/kosemat/stjernekjeks/

 

Pepperkakemuffins:

https://www.matstart.no/oppskrifter/kosemat/pepperkakemuffins/

 

Cornflakskonfekt:

https://www.matstart.no/oppskrifter/kosemat/cornflakeskonfekt/

 

Hjemmelaget marsipan:

https://www.matstart.no/oppskrifter/kosemat/hjemmelaget-marsipan/

 

Julepølse:

https://www.matstart.no/oppskrifter/middag/julepolse-med-masse-godt/

Juleforberedelser i FFMU styret

 

Kine

Endelig er desember her! Dette er en måned jeg alltid gleder meg til, med lys, dekorasjoner, samling av familie og venner. For min del er det pynting av hus og hjem som gir meg den største julestemningen. Jeg bruker å ta meg god tid når det gjelder pynting, for å få mest ut av julestemninga. Men i år føler jeg at jeg er litt sent ute, jeg har kun fått fram adventsstjerne og lys. Det er jo selvfølgelig en grunn til at jeg er forsinket, det er jo så mye annet som skjer i disse tider. Flere konserter og forestillinger som man ikke klarer å gå glipp av. Med andre ord dette er en måned med mye innhold, så det er vel ikke så rart at jeg gleder meg.
Uansett så jeg har satt av hele neste helg til julepynt og kos. Det blir nok jul hjemme hos meg i år også.

 

 

Ingebjørg

For meg er desember og juleforberedelser noe jeg begynner å glede meg til allerede i November. Da begynner jeg så smått og lytte til julemusikk på P7 klem, og ser frem mot en tid der familie, hygge og nære relasjoner kommer sammen. I år var jeg tidlig ferdig med julevask og handling av julegaver så kan jeg bruke desember til å nyte innpakking av gaver, kakebaking med mine egne glutenfrie versjoner av de 7 sortene. Og julekalenderen Amalies Jul på NRK. Jeg har også vært å sett Snøfall sammen med FFM Oslo & Akershus på Oslo Nye. I år skal jeg feire juleferien hjemme hos mamma sammen med resten av familien, men jeg ønsker også å rette tankene mine til de som står litt utenfor samfunnet og ikke har noen å feire julen med. Julen kan være vanskelig å tung for de som sitter alene, så send gjerne noen varme tanker til de der ute.

 

Linda

Førjulstiden for meg pleier å være rimelig hektisk fordi det er innspurten av mange prosjekter, både i forbindelse med ffm og jobb. Så jeg blir alltid litt tatt på sengen en gang mellom 10 og 17 desember. Da handler jeg nesten alle gaver på nattåpne og søndagsåpne shoppingsentre og møter opp til alle avtaler ca 1 time for sent fordi jeg dobbelt booker meg. Juleroen pleier å senke seg typ 23.45 lille juleaften.

Jeg elsker for øvrig julen og trives i alt kaoset.

 

Line

Jul er den mest magiske tiden av året, og i år har jeg gledet meg ekstra mye til jul. Kanskje fordi min datter nærmer seg 2 år, og forstår litt mer av det som foregår enn hun gjorde i fjor. Kanskje fordi jeg har kjøpt inn litt ny julepynt, eller kanskje fordi jeg bare har ekstra mye julefølelse i år. Hvem vet! Det eneste jeg vet er at jeg gleder meg mye til jul i år, og at førjulstid (eller hvilken som helst slags tid) når man har barn i barnehage fører med seg mye sykdom. I skrivende stund har Mille feber og er ikke i form. Heldigvis er jeg frisk, og håper at jeg holder meg frisk lenge nok til at jeg får blitt ferdig med juleforberedelsene mine!

Jeg har heldigvis ikke så mye igjen. Jeg har kjøpt inn alle julegaver, og driver for tiden og baker julekaker. Jeg skal prøve meg på å lage de 7 sortene i år, men vi får se om jeg blir smittet av Mille eller ikke. Mitt beste førjulsminne foreløpig i år, er det øyeblikket når Mille fikk se juletreet for første gang. Vi hadde pyntet stuen kvelden før, og den første desember sto hun opp til jul. Det er et magisk minne jeg aldri kommer til å glemme.

Tonje

ENDELIG JUL! 

Jeg har gledet meg til jul i evigheter nå, og har nesten vært nødt til å tvinge meg selv til ikke å starte å pynte 1. november. I tillegg er det en litt spesiell jul i år, nettopp fordi jeg har fått min egen leilighet som jeg nå kan overpynte og nyte julekosen i. Til nå har jeg pyntet leiligheten med rosa nisser og juletre. Jeg har også bakt pepperkaker, kakemenn, og serinakaker, så nå mangler jeg bare fire sorter til:)) Har også sett på Snøfall-kalenderen som går på NRK og sett en del julefilmer sammen med kjæresten min. 

 

Kjæresten min og jeg gir julekalendere til hverandre, noe som vi synes er utrolig koselig. Jeg elsker å gi en oppmerksomhet hver dag som sier hvor mye jeg verdsetter det vi har sammen. Jeg er meget imponert over hvor flink han har vært til å lage julekalenderen til meg. For eksempel fikk jeg to visper i gull, noe som passer helt utmerket inn i interiøret mitt. Den ene vispen var liten og lett nok for at jeg kunne holde og kjæresten min var så glad for at NÅ kunne jeg være med på matlagingen. 

Julegaver er jeg også nesten i boks med. Det er veldig deilig å ha ting under kontroll, slik at man kan slappe av og gjøre det man har lyst til. Stort sett pleier jeg å shoppe julegaver og handle gjennom hele året så når julen er her er det bare å nyte julekosen, uten gave stress. 

 

I år ble det ikke noe sol og varme i desember, slik som i fjor når jeg var i Dubai. Savner varmen så mye og jeg hadde vært overlykkelig om noen ga meg en sydentur til julegave. Når man er muskelsyk er vinteren det verste som finnes, selv om det er koselig og fint med snø. Jeg bor i Stavanger og her regner og blåser man vekk så hadde vært fint om værgudene kan fikse litt finvær ASAP. 

 

Selv om mye av tiden blir brukt i min nye leilighet, er jeg ofte hjemom og prøver å nyte julekosen med alle jeg er glad i. Til helgen skal jeg ha julefest med gode venner og etter det drar jeg til Oslo for å si god jul til familien til kjæresten min, noe jeg gleder meg gløgg til!

 

Ada

Hei på dere.

Nå er det snart jul og jeg gleder meg veldig. Jeg synes vinteren er veldig koselig fordi man kan tilbringe tiden med folk som betyr mye. Jeg synes det er viktig å kunne slappe av og nyte adventstiden og juletiden. Så i år var jeg ferdig med alle gaver i november,så nå gleder jeg meg til å drikke kakao, gløgg og spise pepperkaker resten av desember.

Jeg vet det er mange oppfordringer om å vise at man bryr seg ekstra i julen, men jeg vil gjerne komme med oppfordringen : nemlig det å vise at man bryr seg hele året.

Her er 7 tanker/tips og ideer jeg ønsker å dele:

Nr 1: Husk at for de aller fleste er det ikke gaven som betyr noe men at man har blitt husket på av dem man er glade i.

Nr 2: Hvis man bruker rullestol eller andre hjelpemidler pynt opp hjelpemidlene så de også er klare for jula! Send det gjerne inn til oss på [email protected] så vi  kan dele det her på bloggen og facebook.

Nr 3: Husk at gaver ikke trenger å være dyre , det finnes masse bra på bruktmarkeder, fretex,gjenbruksbutikker eller man kan lage enkle gaver selv.

Nr 4: Hvis den tradisjonelle julen ikke er noe for deg så finn på din egen variant av julen.

Nr 5: Julen gir også muligheten for å ta kontakt med venner/familie og bekjente du ikke har snakket med på lenge.

Nr 6: Julen er ulik for oss alle. Noen gleder seg og noen gruer seg. Bare husk at du kan kontakte familie/venner eller hjelpeinstanser hvis det blir for tøft.

Nr 7: Synes du jula kan bli stressende? easychange sine tips fra 2017 kan være lurt å ta en titt på og husk å nyte julen det skal ikke bare være stress.

Juletips mot stress

Vi ønsker alle i FFMU og lesere av bloggen vår en riktig god jul. Ta vare på hverandre i julen og nyt tiden sammen med familie, venner, nære og kjære <3

 

Hvis du ønsker å dele hvordan din jul er for deg eller du har tips/ideer bare send det til [email protected] 

4 Common Misconceptions People Still Have About Sex & Disability

Myth #1: Disabled people are not sexual.

“One of the most frustrating myths is that disabled people don’t have desires. Like all we should be focusing on is accessibility and nothing else,” Andrew Gurza, disability awareness consultant and host of Disability After Dark, tells mbg.

Disabled people are frequently and wrongfully desexualized by others. Some disabled people are asexual (just like in the general population), but many aren’t. “I have a ton of desires sexually, and I wish that I had a space to be disabled and express them. My sex drive is often higher due to the fact that I often don’t have access to my own disabled body, so the idea that I don’t have desires is just false,” Gurza says. Gurza created the excellent viral #DisabledPeopleAreHot hashtag on Twitter, giving disabled people space to show off just how sexy they are.

“Everyone is a sexual being, whether they have a disability or not. We are all sexual beings from birth to death,” Katherine McLaughlin, M.Ed., an AASECT-certified sexuality educator who teaches workshops around sex and disability, tells mbg.

Myth #2: Disabled people “can’t” have sex. 

Some people assume disabled people, particularly wheelchair users and other folks with disabilities that affect mobility, simply “can’t” have sex physically. Often this assumption ties in with another broader misconception: that sex necessarily involves penetration, specifically penis-in-vagina intercourse. Of course, the truth is sex comes in many different forms other than that, which is true for people of all abilities. Depending on their particular disability and their personal preferences, some disabled people enjoy p-in-v intercourse; some enjoy other kinds of penetrative sex; some are all about touch; some folks go to town with sex toys—there are all kinds of sexual possibilities here. Even nipples, knees, and earlobes can be sites of intense sexual pleasure.

Gurza adds, “When I was younger and coming into my sexuality as a queer disabled person, my desires didn’t incorporate my disability, but now as I mature, my desires definitely include sex in my wheelchair and finding ways to make my disability part of the sex.”

 

Myth #3: Disabled people’s relationships are “cute,” “inspiring,” or otherwise unique.

“Sometimes couples with disabilities get referred to as cute, similar to the elderly,” McLaughlin explains. This can be condescending and unhelpful, making it seem like disabled people’s relationships are somehow less real or less legitimate than other people’s relationships. Disabled people are also not your inspiration, which is another common way able-bodied people can sometimes frame people’s disabilities. Disabled people are not here to make able-bodied people feel better about themselves, and they’re not “brave” for simply existing in their bodies and having normal human relationships.

 

Myth #4: Disabled people need protection, like kids. 

McLaughlin says disabled people often get treated as if “they are childlike and need protection, especially those with developmental disabilities.” This might look like people talking louder or in a babying tone around disabled people, for example, and this infantilization can also have direct sexual consequences, such as adults and health care providers refusing to talk to disabled teens and people about sexual health because of assumptions that the information isn’t relevant to them.

“They are not children. They are their biological age. All 18-year-olds, whether they have a disability or not, need the same information,” she says. Another way this infantilization affects disabled people’s sex lives: “We keep our kids close to protect them, so [some parents or caregivers] may not let a person with a disability date or have privacy with a partner because we see them as children and not the adults they are.”

Here’s the bottom line: Everyone has the right to intimacy, sexual expression, and romance. Disabled people like and enjoy sex just like everyone else, and we need to make sure our conversations about sex are inclusive of all abilities and that disabled people have the space to explore their desires.

 

Kelly Gonsalves
Image by mbg Creative x Zachary Kyra-Derksen / Unsplash

 

 

 

 

 

Tekst kopiert fra: https://www.mindbodygreen.com/articles/common-myths-about-disabled-people-having-sex-debunked?fbclid=IwAR1KFMJPYmOEB-RR2dtJVVTQlNIw3hBXdD3ynNghUbeeVFzPy2GlQxfMxSE

7 ting som er bra med at søsteren vår har assistent

Tonje søsteren vår har muskelsykdom å har assistenter for å hjelpe henne med ting hun har lyst til å gjøre. Nå har hun spurt oss, Lise (17) og Maren (14), om hvorfor vi synes det er bra at hun har assistenter, selv om vi liker å hjelpe til selv iblandt. 

  1. Matlaging: Lise er ikke så veldig glad i å lage mat, så hun synes det er greit å få slippe, selv om jeg, Maren, liker det. Tonje liker ikke alltid det jeg lager da, så det er greit at hun har assistenter til å hjelpe å lage den maten hun selv ønsker. 
  2. Fritid: I vår familie er alle sammen veldig aktive, spesielt Maren. Hun driver med håndball flere ganger i uken og jeg, Lise,  liker å være sammen med venner og i tillegg går vi jo begge på skole så det er ikke alltid like lett å være med Tonje på det hun driver med. Det er derfor greit at Tonje har assistenter til å være med henne når vi ikke har mulighet. 
  3. Taxi: Av og til har ikke mamma eller pappa til til å kjøre og hente oss, så da spør vi Tonje og assistenten om de kan kjøre eller hente.
  4. Ryddehjelp: Av og til når vi har hjulpet Tonje med noe så spør vi kanskje om assistenten kan hjelpe oss å støvsuge rommet vårt, siden vi har vært så snille å hjulpet Tonje. 
  5. Sminking: Tonje har ansatt noen assistenter som er superflinke til å sminke og da er det ganske gøy at vi kan få hjelp av de, når vi for eksempel skal i bursdag eller på fest.
  6. Spill: Når vi for eksempel skal spille brettspill er det greit at Tonje har noen som kan hjelpe å holde kort eller flytte brikker. Da er det kjekkere å spille, for da trenger vi ikke å tenke på at vi må hjelpe Tonje.
  7. Leggetid: Når Tonje har assistent kan jeg og Maren legge oss når vi vil, for da må vi ikke sitte oppe å vente på at mamma og pappa kommer hjem eller hjelpe henne i seng.

 

Dette er noen av tingene vi synes er viktige for at vi skal kunne være vanlige søstre og ikke Tonje sine assistenter hele tiden. Vi synes det er veldig gøy å kunne hjelpe Tonje, men vi synes det er veldig viktig at de som trenger assistenter skal få det!

 

Skrevet av Lise og Maren, søstrene til Tonje!

Slik kan undervisere tilrettelegge for funksjonshemmede med enkle grep

FFMU mener dette er viktig for de som skal undervise ,men her er det også gode tips for de som skal holde presentasjoner  enten det er på jobb eller skole.
- Studentene opplever at det er tilfeldig hva slags hjelp de får – selv om det er undervisernes oppgave å formidle kunnskap til studentgruppen slik den faktisk er, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Matej Kastelic / Shutterstock / NTB scanpix)
– Studentene opplever at det er tilfeldig hva slags hjelp de får – selv om det er undervisernes oppgave å formidle kunnskap til studentgruppen slik den faktisk er, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Matej Kastelic / Shutterstock / NTB scanpix)
Slik kan undervisere tilrettelegge for funksjonshemmede med enkle grep

KRONIKK: Studenter som trenger noe ekstra møter en hverdag der støtten, hjelpemidlene og tilpasningene de må ha for å gjennomføre studiene mangler. Det kan vi gjøre noe med.

PUBLISERT Fredag 18. oktober 2019 – 07:28

«Det er elendig info som vi ansatte får om funksjonshemming, og det er at vi får ingen info. Og den infoen hadde vært viktig for meg å få da jeg sto og holdt min første forelesning for 450 studenter», sier Rolf. Han underviser i universitets- og høyskolesektoren, og er en av deltagerne i min pågående studie ved Oslo Met om tilrettelegging i høyere utdanning.

Rolf peker på en sentral barrierene mot inkludering av studentmangfoldet: Kunnskapsmangel om tilrettelegging blant fagansatte. Selv hadde ikke Rolf tenkt over at det kunne sitte studenter i rommet som ikke fikk med seg det han sa da han begynte å undervise.

Lik rett til utdanning

Ifølge Universitets- og høyskoleloven har studenter med funksjonsnedsettelser og særskilte behov «rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter».

Det høres bra ut i teorien. Studier viser at i praksis møter ofte studenter som trenger noe ekstra en hverdag der støtten, hjelpemidlene og tilpasningene de må ha for å gjennomføre studiene mangler. Studentene er misfornøyde med oppfølging og tilrettelegging. De opplever at det er tilfeldig hva slags hjelp de får – selv om det er undervisernes oppgave å formidle kunnskap til studentgruppen slik den faktisk er.

Etterlyser verktøy

Det er kanskje ikke så rart at det blir slik, for det er ingen formell opplæring i mangfold og tilrettelegging for undervisere i universitets- og høyskolesektoren. Det blir opp til hver enkelt underviser om og hvordan de tilrettelegger. Mange har ingen inkluderingskompetanse. Underviserne jeg har intervjuet synes selv at dette er problematisk. De etterlyser opplæring og verktøy som vil gjøre dem i stand til bedre å ivareta studentmangfoldet.

I løpet av intervjuene har underviserne beskrevet verktøy som de har brukt med suksess – og som jeg vil dele her. Dette er strategier de har utviklet i møte med studenter som har særskilte behov. Mange av verktøyene demonstrere ikke bare god tilrettelegging i møte med spesifikke utfordringer – de øker generelt formidlingskvaliteten, og kan brukes av alle.

Bruk foiler flere kan lese

Visste du at opptil 8 prosent menn og 0,3 prosent kvinner er fargesvake? Det er stor sjanse for at det sitter en eller flere fargesvake i publikum når du holder foredrag. Derfor er det lurt å lage foiler som tar hensyn til dette.

Det eneste du trenger å huske på er at det trengs mer enn farge for å vise et resultat, for eksempel i en graf. Ved å bruke ledetekst, sterke kontraster eller skraveringer i stedet for kun farge, så blir det tydelig også for fargesvake hva grafen viser. Dette er en tilrettelegging du gjør én gang – når du utformer undervisningsmateriellet ditt – men som gir utbytte hver gang du bruker foilene. Men husk at det samme gjelder ved bruk av farget kritt i tavleundervisning.

Hvis du øker skiften til størrelse 24 i tillegg, så får flere synshemmede med seg det som står der. Ta en titt på uu.difi.no for flere tips om universelt design i utforming av IKT.

Fortell hva du gjør

Små justeringer fra underviser gjør det lettere å følge med for personer som er synshemmet. Fortell hva du tegner og skriver på tavla mens du gjør det, og hvor ting er plassert i forhold til hverandre, for eksempel: «Nå tegner jeg en boks, og inni boksen skriver jeg tallet 15». Det er også nyttig om du forteller hvor du er, som: «Nå går jeg tre foiler tilbake».

For mange er det til hjelp å få foilene i forkant slik at de kan legge dem inn i spesialprogrammer. Hvis det står noe på en foil, så er det fint om du sier teksten høyt og tydelig. Da slipper studenten å lese teksten og å høre på foreleseren samtidig. Husk også å skrive pensumreferanser og annet på foilene når det er relevant. Det er nyttig for synshemmede – og alle andre.

Snakk mot publikum

Det er en vanlig formidlingstabbe å snakke med skjermen eller tavla. Vær bevisst på å snakke mot publikum i stedet. Det er en god formidlingsteknikk fordi det blir lettere å høre hva du sier. I tillegg kan hørselshemmede lese på leppene dine slik at det blir lettere for dem å få med seg hva du sier. Husk også å bruke teksting hvis du viser filmsnutter i undervisningen – da får alle med seg innholdet.

Bruk mikrofon, snakk tydelig – og ikke for fort. Da blir det mer behagelig for alle å høre på.

Gi alternativer

Med mer obligatorisk oppmøte og aktiv studentdeltagelse har angst blitt synligere i undervisningsrommet. Nora underviser et fag der det er obligatorisk med muntlige fremlegg. Dette er utfordrende for studenter med angst. For å unngå at studentene dropper ut i stedet for å si fra at de trenger hjelp, er Nora tidlig ute med å orientere om at det er mulig å få tilrettelegging. Samtidig legger hun vekt på at hun forventer at studentene utfordrer seg selv. For noen er dette det lille dyttet de trenger for å prøve – og mestre.

Mulige alternativer hvis en student ikke er i stand til å presentere for gruppen er at de legger frem kun for underviser, leverer opptak av innlegget eller leverer det skriftlig. Planoversikter og delmål kan også være nyttige tilretteleggingsstrategier for studenter som har gode og dårlige perioder, eller som trenger forutsigbarhet, rutiner og kontroll for å fungere.

Fokuser på gruppedynamikken

Kjetil har lang erfaring med å lage opplegg for studenter med asperger, adhd og psykiske utfordringer. Særlig gruppearbeid kan være krevende for studenter som strever litt sosialt, sliter med å konsentrerer seg eller foretrekker å jobbe alene. I slike tilfeller er Kjetil opptatt av å skape en struktur på gruppene som gjør det mulig for alle å delta. Det gjør han ved å lære opp gruppeledere i inkludering. De trenes til å jobbe med gruppedynamikk i stedet for å fokusere på enkeltindivider.

Ved et tilfelle var gruppens utfordring at det var en skjev kommunikasjon blant deltagerne. Åge ble helt stille når andre, som Lars, ble veldig dominerende. Dette ble løst ved at gruppelederen systematisk gikk gjennom alle oppgaver og ga alle på gruppen ordet etter tur. Denne tilretteleggingen gjorde at både Åge og Lars ble ivaretatt. Samtidig er opplegget bra på andre måter også; studentene lærer å utvikle bedre gruppedynamikk sammen, og å lede faglige møter.

Legg ut info på forhånd

Ved å legge ut informasjon om hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes i lokalet du buker, så blir det lettere for flere å delta. Er det adkomst for rullestol? Teleslynge? Blir det brukt mikrofon? Er det mulighet for tolk?

Det tar mye lenger tid for alle som lurer å finne ut av dette hver for seg – enn det gjør for deg å legge ut informasjonen slik at den blir offentlig tilgjengelig for alle. Mange vil være takknemlig for at du bruker de ekstra minuttene.

For å oppsummere det viktigste:

Tilrettelegg! Det gjør deg til en bedre underviser.

 

Tekst kopiert fra :

https://forskersonen.no/kronikk-meninger-pedagogikk/slik-kan-undervisere-tilrettelegge-for-funksjonshemmede-med-enkle-grep/1579110?fbclid=IwAR3aUJ2kotA-vahC8kLkfKyS47j8rbXYzFtt8qAMJYei-VisEtGIu9Hu2ls

Ildsjelprogrammet 2019

Beskrivelsen av kurset sa at jeg kunne nå enda litt lengre, både for meg selv og organisasjonen min. Selvfølgelig meldte jeg meg på. 

Unge funksjonshemmede annonserte at “Ildsjelprogrammet” – et kurs i samarbeid med Fundatum – skulle arrangeres, og jo mer jeg leste av beskrivelsen, desto mer lyst hadde jeg til å melde meg på. Kurset skulle være med på å gi verktøy til hvordan man kunne utvikle seg mer som person, hvem man er i ulike roller og hvorfor, og også hjelpe en til å nå målene man setter seg. Det høres kanskje ut som et skikkelig selvhjelpskurs, men etter å faktisk ha deltatt på dette er jeg nesten uten ord til å beskrive hva dette faktisk var.

I september var jeg på del 1 av kurset. Det varte en hel helg, og jeg er lamslått over hva dette kurset faktisk gjorde med meg. Jeg hadde tidligere deltatt på et kurs holdt av Fundatum, så jeg visste det kom til å bli bra. Men dette var mer enn bra. Det var nesten uvirkelig. Både jeg og de andre deltakerne var overrasket over måten denne helgen påvirket oss. Denne første kurssamlingen hadde som tema: “Deg selv, verdier og identitet –  for å komme dit du skal, må du vite hvor du vil». Hvem er jeg? Hvor vil jeg? Hvem styrer mine valg? Dette var spørsmål vi fikk, med tilhørende oppgaver som virkelig utfordret oss på det personlige planet. Vi lærte en del om karaktertrekk og styrker, og vi fant ut hvor vi var oppi dette. Vi lærte hvilken type menneske vi er og hvilke styrker vi har. Mye fordi vi lærte av hverandre og fordi de andre deltakerne hjalp oss å se hva vi egentlig har å tilby her i verden.

Det var en intens helg med mye følelser. Vi fikk store, personlige oppgaver, og det aller meste måtte vi også dele med hverandre. Personlige samtaler med hver enkelts livshistorie, som vi måtte fortelle, snakke om og diskutere – med mennesker vi aldri hadde møtt før! Det høres kanskje skummelt ut, men wow! Det skjedde noe denne helgen, og det er vanskelig å sette ord på hva det egentlig var. Det var både latter og tårer, og store mengder beundring og inspirasjon. Å bli “presset” til å dele så mye personlig med ukjente mennesker var en unik opplevelse. Jeg visste ikke at én helg kunne føre ni mennesker så nært hverandre, at man kunne knytte så sterke bånd og føle en sånn tilhørighet til personer man aldri har møtt før. Det var virkelig bare utrolig, og jeg sliter med å finne ord som kan forklare hvordan det var til en som ikke var der.

På grunn av at kursinnholdet var så bra og at deltakerne nå var mine venner, så gledet jeg meg enormt til neste kurssamling som var i oktober. Men dessverre ble jeg syk og fikk ikke deltatt, noe jeg er ordentlig lei meg for. Men siden jeg fikk god kontakt med deltakerne på første samling har jeg derfor fått et godt innblikk i hva del 2 handlet om. Det hadde vært stor fokus på mellommenneskelig kommunikasjon. De hadde lært om hvor stor betydning ansiktsutrykk og kroppsspråk egentlig har og at verbal kommunikasjon derfor er en liten del av språket vårt. De hadde også lært en del om hersketeknikker, og blant annet hvordan mange politikere bruker dette. En av oppgavene de hadde fått var å gi hverandre gode og troverdige komplimenter. Jeg vil tro at den oppgaven slo godt an og virkelig ble ærlige komplimenter, med tanke på at deltakerne allerede hadde knyttet det spesielle båndet. Jeg skulle ønske jeg var der.

Kurset var for alle mellom 18 og 36 år som er frivillig eller ansatt i en av Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner. Noe jeg likte spesielt godt med dette kurset var at vi i utgangspunktet var veldig forskjellige mennesker. Alle kom fra ulike organisasjoner og hadde forskjellige utfordringer i hverdagen. For oss ble derfor dette en ny utfordring på det å sette seg inn i andres verden og prøve å forstå ting vi kanskje aldri hadde tenkt på.

Fundatum skal ha mye skryt. Ikke bare ga de oss et fantastisk kurs med interessant og lærerikt innhold, men de var også herlige mennesker som kommer til å bli husket av oss som deltok.

Vi var veldig forskjellige mennesker i starten, men jeg tror vi alle innså at vi ikke var så forskjellige likevel når kurset var over – nettopp fordi vi ble kjent med hverandre på en unik måte.

Tekst: Malin F. Pedersen

Informanter søkes til masteroppgave-Møter med hjelpeapparatet

Universitetet i Tromsø søker informanter i alderen 18-35 år til forskningsprosjektet ”Møter med hjelpeapparatet”.

Publisert 28. august 2019

Skrevet av Isabel Kongsgaard

Prosjektet er del av Ingrid Thunems masteroppgave i spesialpedagogikk og har fokus på personer med nedsatt funksjonsevne som har vært utsatt for seksuelle overgrep. De som blir intervjuet vil bli spurt om deres erfaring med hjelpeapparatet og/eller skolen. Det er ikke nødvendig å gå inn på detaljer av overgrepshistorien din.

Målet med prosjektet er å sette lys på utfordringene overgrepsutsatte med nedsatt funksjonsevne kan ha samt å utforske måter hjelpeapparatet kan forbedres på. Dette inkluderer møte med skolen, helsesøster, leger, fysioterapeut, ergoterapeut, habilitering, psykolog, sosinom og andre profesjonelle du har kommet i kontakt med.

Intervju er åpent til alle i alderen 18-35 og vil ta mellom 45 minutter og 1 time. Intervjuet kan gjennomføres enten via Skype, på telefonen eller ved å møtes. Det er helt frivillig å delta i studiet og du kan når som helst trekke samtykket uten å oppgi grunn. All informasjon vil bli anonymisert og bli behandlet i samsvar med personvernregelverk.

Hvis du har spørsmål eller ønsker å ta del i prosjektet kan du kontakte Ingrid Thunem på                46 54 32 44 eller [email protected]. Mer informasjon er også tilgjengelig nederst på siden.

 

Vennligst merk at dette forskningsprosjektet er ikke del av noen pågående prosjekter som Unge funksjonshemmede tar del i, men vi ønsker å løfte dette viktige temaet blant våre medlemmer.

Link og les mer:

https://ungefunksjonshemmede.no/informanter-sokes-til-masteroppgave/?fbclid=IwAR3HCZ-cUBrK6wcp0ZicEreInCmfM827x5Y196cdfv883yBW68hOO4zWjMo

 

Tekst: Kopiert fra Unge funksjonshemmede