7 ting som er bra med at søsteren vår har assistent

Tonje søsteren vår har muskelsykdom å har assistenter for å hjelpe henne med ting hun har lyst til å gjøre. Nå har hun spurt oss, Lise (17) og Maren (14), om hvorfor vi synes det er bra at hun har assistenter, selv om vi liker å hjelpe til selv iblandt. 

  1. Matlaging: Lise er ikke så veldig glad i å lage mat, så hun synes det er greit å få slippe, selv om jeg, Maren, liker det. Tonje liker ikke alltid det jeg lager da, så det er greit at hun har assistenter til å hjelpe å lage den maten hun selv ønsker. 
  2. Fritid: I vår familie er alle sammen veldig aktive, spesielt Maren. Hun driver med håndball flere ganger i uken og jeg, Lise,  liker å være sammen med venner og i tillegg går vi jo begge på skole så det er ikke alltid like lett å være med Tonje på det hun driver med. Det er derfor greit at Tonje har assistenter til å være med henne når vi ikke har mulighet. 
  3. Taxi: Av og til har ikke mamma eller pappa til til å kjøre og hente oss, så da spør vi Tonje og assistenten om de kan kjøre eller hente.
  4. Ryddehjelp: Av og til når vi har hjulpet Tonje med noe så spør vi kanskje om assistenten kan hjelpe oss å støvsuge rommet vårt, siden vi har vært så snille å hjulpet Tonje. 
  5. Sminking: Tonje har ansatt noen assistenter som er superflinke til å sminke og da er det ganske gøy at vi kan få hjelp av de, når vi for eksempel skal i bursdag eller på fest.
  6. Spill: Når vi for eksempel skal spille brettspill er det greit at Tonje har noen som kan hjelpe å holde kort eller flytte brikker. Da er det kjekkere å spille, for da trenger vi ikke å tenke på at vi må hjelpe Tonje.
  7. Leggetid: Når Tonje har assistent kan jeg og Maren legge oss når vi vil, for da må vi ikke sitte oppe å vente på at mamma og pappa kommer hjem eller hjelpe henne i seng.

 

Dette er noen av tingene vi synes er viktige for at vi skal kunne være vanlige søstre og ikke Tonje sine assistenter hele tiden. Vi synes det er veldig gøy å kunne hjelpe Tonje, men vi synes det er veldig viktig at de som trenger assistenter skal få det!

 

Skrevet av Lise og Maren, søstrene til Tonje!

Slik kan undervisere tilrettelegge for funksjonshemmede med enkle grep

FFMU mener dette er viktig for de som skal undervise ,men her er det også gode tips for de som skal holde presentasjoner  enten det er på jobb eller skole.
- Studentene opplever at det er tilfeldig hva slags hjelp de får – selv om det er undervisernes oppgave å formidle kunnskap til studentgruppen slik den faktisk er, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Matej Kastelic / Shutterstock / NTB scanpix)
– Studentene opplever at det er tilfeldig hva slags hjelp de får – selv om det er undervisernes oppgave å formidle kunnskap til studentgruppen slik den faktisk er, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Matej Kastelic / Shutterstock / NTB scanpix)
Slik kan undervisere tilrettelegge for funksjonshemmede med enkle grep

KRONIKK: Studenter som trenger noe ekstra møter en hverdag der støtten, hjelpemidlene og tilpasningene de må ha for å gjennomføre studiene mangler. Det kan vi gjøre noe med.

PUBLISERT Fredag 18. oktober 2019 – 07:28

«Det er elendig info som vi ansatte får om funksjonshemming, og det er at vi får ingen info. Og den infoen hadde vært viktig for meg å få da jeg sto og holdt min første forelesning for 450 studenter», sier Rolf. Han underviser i universitets- og høyskolesektoren, og er en av deltagerne i min pågående studie ved Oslo Met om tilrettelegging i høyere utdanning.

Rolf peker på en sentral barrierene mot inkludering av studentmangfoldet: Kunnskapsmangel om tilrettelegging blant fagansatte. Selv hadde ikke Rolf tenkt over at det kunne sitte studenter i rommet som ikke fikk med seg det han sa da han begynte å undervise.

Lik rett til utdanning

Ifølge Universitets- og høyskoleloven har studenter med funksjonsnedsettelser og særskilte behov «rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter».

Det høres bra ut i teorien. Studier viser at i praksis møter ofte studenter som trenger noe ekstra en hverdag der støtten, hjelpemidlene og tilpasningene de må ha for å gjennomføre studiene mangler. Studentene er misfornøyde med oppfølging og tilrettelegging. De opplever at det er tilfeldig hva slags hjelp de får – selv om det er undervisernes oppgave å formidle kunnskap til studentgruppen slik den faktisk er.

Etterlyser verktøy

Det er kanskje ikke så rart at det blir slik, for det er ingen formell opplæring i mangfold og tilrettelegging for undervisere i universitets- og høyskolesektoren. Det blir opp til hver enkelt underviser om og hvordan de tilrettelegger. Mange har ingen inkluderingskompetanse. Underviserne jeg har intervjuet synes selv at dette er problematisk. De etterlyser opplæring og verktøy som vil gjøre dem i stand til bedre å ivareta studentmangfoldet.

I løpet av intervjuene har underviserne beskrevet verktøy som de har brukt med suksess – og som jeg vil dele her. Dette er strategier de har utviklet i møte med studenter som har særskilte behov. Mange av verktøyene demonstrere ikke bare god tilrettelegging i møte med spesifikke utfordringer – de øker generelt formidlingskvaliteten, og kan brukes av alle.

Bruk foiler flere kan lese

Visste du at opptil 8 prosent menn og 0,3 prosent kvinner er fargesvake? Det er stor sjanse for at det sitter en eller flere fargesvake i publikum når du holder foredrag. Derfor er det lurt å lage foiler som tar hensyn til dette.

Det eneste du trenger å huske på er at det trengs mer enn farge for å vise et resultat, for eksempel i en graf. Ved å bruke ledetekst, sterke kontraster eller skraveringer i stedet for kun farge, så blir det tydelig også for fargesvake hva grafen viser. Dette er en tilrettelegging du gjør én gang – når du utformer undervisningsmateriellet ditt – men som gir utbytte hver gang du bruker foilene. Men husk at det samme gjelder ved bruk av farget kritt i tavleundervisning.

Hvis du øker skiften til størrelse 24 i tillegg, så får flere synshemmede med seg det som står der. Ta en titt på uu.difi.no for flere tips om universelt design i utforming av IKT.

Fortell hva du gjør

Små justeringer fra underviser gjør det lettere å følge med for personer som er synshemmet. Fortell hva du tegner og skriver på tavla mens du gjør det, og hvor ting er plassert i forhold til hverandre, for eksempel: «Nå tegner jeg en boks, og inni boksen skriver jeg tallet 15». Det er også nyttig om du forteller hvor du er, som: «Nå går jeg tre foiler tilbake».

For mange er det til hjelp å få foilene i forkant slik at de kan legge dem inn i spesialprogrammer. Hvis det står noe på en foil, så er det fint om du sier teksten høyt og tydelig. Da slipper studenten å lese teksten og å høre på foreleseren samtidig. Husk også å skrive pensumreferanser og annet på foilene når det er relevant. Det er nyttig for synshemmede – og alle andre.

Snakk mot publikum

Det er en vanlig formidlingstabbe å snakke med skjermen eller tavla. Vær bevisst på å snakke mot publikum i stedet. Det er en god formidlingsteknikk fordi det blir lettere å høre hva du sier. I tillegg kan hørselshemmede lese på leppene dine slik at det blir lettere for dem å få med seg hva du sier. Husk også å bruke teksting hvis du viser filmsnutter i undervisningen – da får alle med seg innholdet.

Bruk mikrofon, snakk tydelig – og ikke for fort. Da blir det mer behagelig for alle å høre på.

Gi alternativer

Med mer obligatorisk oppmøte og aktiv studentdeltagelse har angst blitt synligere i undervisningsrommet. Nora underviser et fag der det er obligatorisk med muntlige fremlegg. Dette er utfordrende for studenter med angst. For å unngå at studentene dropper ut i stedet for å si fra at de trenger hjelp, er Nora tidlig ute med å orientere om at det er mulig å få tilrettelegging. Samtidig legger hun vekt på at hun forventer at studentene utfordrer seg selv. For noen er dette det lille dyttet de trenger for å prøve – og mestre.

Mulige alternativer hvis en student ikke er i stand til å presentere for gruppen er at de legger frem kun for underviser, leverer opptak av innlegget eller leverer det skriftlig. Planoversikter og delmål kan også være nyttige tilretteleggingsstrategier for studenter som har gode og dårlige perioder, eller som trenger forutsigbarhet, rutiner og kontroll for å fungere.

Fokuser på gruppedynamikken

Kjetil har lang erfaring med å lage opplegg for studenter med asperger, adhd og psykiske utfordringer. Særlig gruppearbeid kan være krevende for studenter som strever litt sosialt, sliter med å konsentrerer seg eller foretrekker å jobbe alene. I slike tilfeller er Kjetil opptatt av å skape en struktur på gruppene som gjør det mulig for alle å delta. Det gjør han ved å lære opp gruppeledere i inkludering. De trenes til å jobbe med gruppedynamikk i stedet for å fokusere på enkeltindivider.

Ved et tilfelle var gruppens utfordring at det var en skjev kommunikasjon blant deltagerne. Åge ble helt stille når andre, som Lars, ble veldig dominerende. Dette ble løst ved at gruppelederen systematisk gikk gjennom alle oppgaver og ga alle på gruppen ordet etter tur. Denne tilretteleggingen gjorde at både Åge og Lars ble ivaretatt. Samtidig er opplegget bra på andre måter også; studentene lærer å utvikle bedre gruppedynamikk sammen, og å lede faglige møter.

Legg ut info på forhånd

Ved å legge ut informasjon om hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes i lokalet du buker, så blir det lettere for flere å delta. Er det adkomst for rullestol? Teleslynge? Blir det brukt mikrofon? Er det mulighet for tolk?

Det tar mye lenger tid for alle som lurer å finne ut av dette hver for seg – enn det gjør for deg å legge ut informasjonen slik at den blir offentlig tilgjengelig for alle. Mange vil være takknemlig for at du bruker de ekstra minuttene.

For å oppsummere det viktigste:

Tilrettelegg! Det gjør deg til en bedre underviser.

 

Tekst kopiert fra :

https://forskersonen.no/kronikk-meninger-pedagogikk/slik-kan-undervisere-tilrettelegge-for-funksjonshemmede-med-enkle-grep/1579110?fbclid=IwAR3aUJ2kotA-vahC8kLkfKyS47j8rbXYzFtt8qAMJYei-VisEtGIu9Hu2ls

Ildsjelprogrammet 2019

Beskrivelsen av kurset sa at jeg kunne nå enda litt lengre, både for meg selv og organisasjonen min. Selvfølgelig meldte jeg meg på. 

Unge funksjonshemmede annonserte at “Ildsjelprogrammet” – et kurs i samarbeid med Fundatum – skulle arrangeres, og jo mer jeg leste av beskrivelsen, desto mer lyst hadde jeg til å melde meg på. Kurset skulle være med på å gi verktøy til hvordan man kunne utvikle seg mer som person, hvem man er i ulike roller og hvorfor, og også hjelpe en til å nå målene man setter seg. Det høres kanskje ut som et skikkelig selvhjelpskurs, men etter å faktisk ha deltatt på dette er jeg nesten uten ord til å beskrive hva dette faktisk var.

I september var jeg på del 1 av kurset. Det varte en hel helg, og jeg er lamslått over hva dette kurset faktisk gjorde med meg. Jeg hadde tidligere deltatt på et kurs holdt av Fundatum, så jeg visste det kom til å bli bra. Men dette var mer enn bra. Det var nesten uvirkelig. Både jeg og de andre deltakerne var overrasket over måten denne helgen påvirket oss. Denne første kurssamlingen hadde som tema: “Deg selv, verdier og identitet –  for å komme dit du skal, må du vite hvor du vil». Hvem er jeg? Hvor vil jeg? Hvem styrer mine valg? Dette var spørsmål vi fikk, med tilhørende oppgaver som virkelig utfordret oss på det personlige planet. Vi lærte en del om karaktertrekk og styrker, og vi fant ut hvor vi var oppi dette. Vi lærte hvilken type menneske vi er og hvilke styrker vi har. Mye fordi vi lærte av hverandre og fordi de andre deltakerne hjalp oss å se hva vi egentlig har å tilby her i verden.

Det var en intens helg med mye følelser. Vi fikk store, personlige oppgaver, og det aller meste måtte vi også dele med hverandre. Personlige samtaler med hver enkelts livshistorie, som vi måtte fortelle, snakke om og diskutere – med mennesker vi aldri hadde møtt før! Det høres kanskje skummelt ut, men wow! Det skjedde noe denne helgen, og det er vanskelig å sette ord på hva det egentlig var. Det var både latter og tårer, og store mengder beundring og inspirasjon. Å bli “presset” til å dele så mye personlig med ukjente mennesker var en unik opplevelse. Jeg visste ikke at én helg kunne føre ni mennesker så nært hverandre, at man kunne knytte så sterke bånd og føle en sånn tilhørighet til personer man aldri har møtt før. Det var virkelig bare utrolig, og jeg sliter med å finne ord som kan forklare hvordan det var til en som ikke var der.

På grunn av at kursinnholdet var så bra og at deltakerne nå var mine venner, så gledet jeg meg enormt til neste kurssamling som var i oktober. Men dessverre ble jeg syk og fikk ikke deltatt, noe jeg er ordentlig lei meg for. Men siden jeg fikk god kontakt med deltakerne på første samling har jeg derfor fått et godt innblikk i hva del 2 handlet om. Det hadde vært stor fokus på mellommenneskelig kommunikasjon. De hadde lært om hvor stor betydning ansiktsutrykk og kroppsspråk egentlig har og at verbal kommunikasjon derfor er en liten del av språket vårt. De hadde også lært en del om hersketeknikker, og blant annet hvordan mange politikere bruker dette. En av oppgavene de hadde fått var å gi hverandre gode og troverdige komplimenter. Jeg vil tro at den oppgaven slo godt an og virkelig ble ærlige komplimenter, med tanke på at deltakerne allerede hadde knyttet det spesielle båndet. Jeg skulle ønske jeg var der.

Kurset var for alle mellom 18 og 36 år som er frivillig eller ansatt i en av Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner. Noe jeg likte spesielt godt med dette kurset var at vi i utgangspunktet var veldig forskjellige mennesker. Alle kom fra ulike organisasjoner og hadde forskjellige utfordringer i hverdagen. For oss ble derfor dette en ny utfordring på det å sette seg inn i andres verden og prøve å forstå ting vi kanskje aldri hadde tenkt på.

Fundatum skal ha mye skryt. Ikke bare ga de oss et fantastisk kurs med interessant og lærerikt innhold, men de var også herlige mennesker som kommer til å bli husket av oss som deltok.

Vi var veldig forskjellige mennesker i starten, men jeg tror vi alle innså at vi ikke var så forskjellige likevel når kurset var over – nettopp fordi vi ble kjent med hverandre på en unik måte.

Tekst: Malin F. Pedersen

Informanter søkes til masteroppgave-Møter med hjelpeapparatet

Universitetet i Tromsø søker informanter i alderen 18-35 år til forskningsprosjektet ”Møter med hjelpeapparatet”.

Publisert 28. august 2019

Skrevet av Isabel Kongsgaard

Prosjektet er del av Ingrid Thunems masteroppgave i spesialpedagogikk og har fokus på personer med nedsatt funksjonsevne som har vært utsatt for seksuelle overgrep. De som blir intervjuet vil bli spurt om deres erfaring med hjelpeapparatet og/eller skolen. Det er ikke nødvendig å gå inn på detaljer av overgrepshistorien din.

Målet med prosjektet er å sette lys på utfordringene overgrepsutsatte med nedsatt funksjonsevne kan ha samt å utforske måter hjelpeapparatet kan forbedres på. Dette inkluderer møte med skolen, helsesøster, leger, fysioterapeut, ergoterapeut, habilitering, psykolog, sosinom og andre profesjonelle du har kommet i kontakt med.

Intervju er åpent til alle i alderen 18-35 og vil ta mellom 45 minutter og 1 time. Intervjuet kan gjennomføres enten via Skype, på telefonen eller ved å møtes. Det er helt frivillig å delta i studiet og du kan når som helst trekke samtykket uten å oppgi grunn. All informasjon vil bli anonymisert og bli behandlet i samsvar med personvernregelverk.

Hvis du har spørsmål eller ønsker å ta del i prosjektet kan du kontakte Ingrid Thunem på                46 54 32 44 eller [email protected]. Mer informasjon er også tilgjengelig nederst på siden.

 

Vennligst merk at dette forskningsprosjektet er ikke del av noen pågående prosjekter som Unge funksjonshemmede tar del i, men vi ønsker å løfte dette viktige temaet blant våre medlemmer.

Link og les mer:

https://ungefunksjonshemmede.no/informanter-sokes-til-masteroppgave/?fbclid=IwAR3HCZ-cUBrK6wcp0ZicEreInCmfM827x5Y196cdfv883yBW68hOO4zWjMo

 

Tekst: Kopiert fra Unge funksjonshemmede