Jeg er garantert ikke den eneste som har klødd meg i hodet når det gjelder å finne ut hvordan man skal gå fram for å søke på ulike ting, i denne jungelen av ulike ting som NAV har skapt av ulike stønader og sånt. Derfor tenkte jeg å komme med et innlegg på hvordan du skal gå frem når du skal søke om grunnstønad til bil. Samtidig vil jeg også prøve å forklare forskjellen mellom grunn- og hjelpestønad og legge med linker til de ulike skjemaene.

Grunnstønad:

Grunnstønad er en type stønad du kan ha rett til hvis du har nødvendige ekstra utgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt diagnose. Nødvendige ekstra utgifter betyr høyere klesbudsjett grunnet slitasje på klær og sko, ekstra medisin og sykehusutgifter, eller mat, hvis du grunnet allergier som gluten eller laktose må bruke mer penger på dyrere allergiprodukter. Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer grunnet den medisinske tilstanden.

Ved å søke på grunnstønad kan du få dekket utgifter til for eksempel:
– drift av tekniske hjelpemidler
– transport, hvis du ikke kan bruke vanlig kollektiv
– førerhund
– drift av tekstelefon
– bruk av proteser
– fordyret kosthold ved diett som for eksempel cøliaki
– slitasje på klær, sko og sengetøy (slike ekstrautgifter oppstår enten på grunn av uvanlig ofte vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje)

Når det gjelder søknadskjema for Grunnstønad finner du dette ved å gå inn på denne linken:
https://www.nav.no/no/Person/Skjemaer-for-privatpersoner/skjemaveileder/vedlegg?key=233228&languagecode=53&veiledertype=privatperson

Grunnstønad til drift av bil (tilleggsskjema):

Det er et skjema som kommer i tillegg til det vanlige grunnstønadskjemaet, som går mer inn på dette med gruppe 1 og gruppe 2 biler. Dette går mer på ekstrautgifter til parkering, service, forsikring og drivstoff. Alle utgifter ved bil som er større enn det som er normalt.

Det er desverre ikke mulig å legge til en link på dette, men tilleggsskjemaet finner du ved å søke på “drift av bil” på NAV sine nettsider.

Hjelpestønad:

Hjelpestønad er den typen stønad som du kan ha rett på dersom du har et ekstra behov for pleie og tilsyn grunnet funksjonsnedsettelse, sykdom eller skade. Det er en forutsetning at du har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter deg i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet. Hjelpebehovet må ha en varig karakter. Det må som hovedregel vare 2-3 år eller mer grunnet den medisinske tilstanden.

Dette gjelder for deg som ønsker en privat pleie i stedet for hjemmesykepleien, eller hvis du ikke har brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Med privatpleie så menes:
– ektefelle
– foreldre
– barn
– naboer
– andre slektninger

For å søke om hjelpestønad må du til legen for å få tilstrekkelig med dokumentasjon av legeerklæring. Du må også fylle ut et skjema. Legger med linken under her.
https://www.nav.no/no/Person/Skjemaer-for-privatpersoner/skjemaveileder/vedlegg?key=233235&languagecode=53&veiledertype=privatperson

Håper dette var nyttig informasjon om grunn- og hjelpestønad. Mesteparten av denne informasjonen er tatt fra nettsidene til NAV.no, men jeg har prøvd å forenkle språket litt. Ikke nøl med å ta kontakt hvis det er noe annet du lurer på, så skal enten jeg eller noen av de andre i styret hjelpe så godt vi kan. 🙂

Mvh
Styremedlem, FFMU
Ingebjørg Larsen Vogt
[email protected]
96231064

I samarbeid med FFO og deres medlemsorganisasjoner ønsker regissør Marianne McGill og dramatiker Morten Lorentzen, å sette i gang et teaterprosjekt med en gruppe unge funksjonshemmede, for å synliggjøre dem og deres livssituasjon i Oslo i dag.

I et velstående land som Norge burde det være en selvfølge at forholdene blir lagt til rette for at funksjonshemmede skal oppnå god livskvalitet og få brukt evner og anlegg å være til nytte, og at man lager gode, fleksible løsninger for folk med funksjonshemming. Likevel har denne gruppen fortsatt store problemer med å bli sett og forstått av storsamfunnet. Dette er utgangspunktet for at de ønsker å utvikle et teaterprosjekt med mål om å bidra til økt bevissthet, kunnskap, forståelse og empati rundt funksjonshemmedes livssituasjon og utfordringer i vårt samfunn.

De jobber etter en arbeidsmodell der mennesker som kjenner seg usynliggjort og marginalisert, som ikke kommer til ordet i det offentlige ordskifte, eller som rett og slett bærer på viktige fortellinger og erfaringer som flere bør få ta del i, at disse skal bli sett og hørt. Derfor skal de selv fortelle sin egen historie. Prosessen begynner med en slags research/samtaleperiode, hvor deltakerne er bidragsytere til den endelige fortellingen. Forfatteren/dramatikerens oppgave er å formatere disse beretningene til en helhet som kan fortelles i en scenisk form, et manus. Deretter innstuderes manus med regissør, evt. musiker(e), koreograf og deltakerne selv, før deltakerne fremfører forestillingen for et publikum.  

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Valget om at det deltakerne selv som spiller, at det er de som står på «scenen» og fremfører materialet fremfor profesjonelle skuespillere, handler om mestringsfølelse hos deltakerne, men også i like stor grad om autensitet og troverdighet i produktet overfor publikum. Det at deltakerne fremfører sine egne erfaringer og forteller sine egne historier, skaper en personlig forestilling med en ekthet og nærhet som i dette tilfellet ikke kan oppnås med profesjonelle skuespillere.

De har svært positive erfaringer med denne arbeidsmodellen fra tidligere prosjekter, bl.a. med arbeidsløse på en pub utenfor Glasgow i Skottland; unge psykisk utviklingshemmede og deres pårørende på Stange og i Oslo; etterlatte etter selvmord i Oslo; og nå nylig med en gjeng pensjonister på Torshov om eldres plass i samfunnet og kulturen vår i dag. Mer informasjon om disse prosjektene finnes på http://www.bacalaocompany.com/projects.aspx  

Til et lignende type teaterprosjekt med funksjonshemmede ser de for seg en deltakergruppe på maks ti personer i alderen 18-30 år.

Er dette noe for DEG? Ta kontakt med Marianne McGill (regissør) & Morten Lorentzen på epost: [email protected]. Eller ta kontakt med oss i styret på epost [email protected], så videreformidler vi for dere.

Mvh
Leder, FFMU
Line Nordal
[email protected]
90291125