Tett på styret: Tonje

 

Hei alle sammen! Jeg heter Tonje og det er jeg som er det nye styresmedlemmet for FFMU. Jeg har fått i oppgave å skrive litt om meg selv, så det er det jeg har tenkt til å gjøre nå. Jeg er 19 år og bor i Stavanger sammen med min store familie på 6. Jeg har to yngre søstre og en yngre bror. Sammen med mamma og pappa er de en veldig hjelpsom gjeng til tider, men de kan også være irriterende slik som alle søsken kan.

Jeg er en veldig travel person og til tider elsker jeg å gjøre mye forskjellig. Bare i år har jeg reist til Manchester, Budapest, Oslo, Sverige og har planer om å reise til New York, Warszawa, Kroatia og mest sannsynlig Israel til høsten. Dette sier vel litt om hvor glad jeg er i å reise. Jeg ser ikke på rullestolen som en stopper for å reise jorden rundt og jeg prøver å reise til så mange land som mulig. Til høsten flytter jeg mest sannsynlig opp til Ålesund for å gå et år på folkehøyskole. Linjen der heter “Australia backpack” og jeg gleder meg mye til å oppleve noe helt nytt. Tenk det å reise helt til andre siden av jorden!

BjUqxTnl7gk

 

Utenom å reise, liker jeg å være med venner og gå på shopping. Jeg liker også å gå på kino og ta en kopp kakao selv om det er varmt ute. Jeg er også glad i å dra på konsert, og se idolene mine live. Mitt største idol er selvfølgelig ingen andre enn Justin Bieber, jeg har vært på en del konserter med han.

Jeg liker å lage minner for livet. Det er spesielt gøy å gjøre ting som en aldri har gjort før. I fjor sommer var jeg ute med noen venner å skjøt opp raketter klokken 04 om natten, sånn som det er ting jeg ser på som gode minner. Jeg var også nettopp russ, så en av russeknutene jeg og min venninne gjorde på forrige kurshelg var å være våkne 24-timer i strekk. Tror nok de fleste av dere som var der lurte på hva vi drev på med, men se der, nå vet dere det. Jeg og bestevenninnen min forsov oss selvfølgelig til avslutningen etter døgningen. Men det skal jeg fortelle litt mer om senere, i et annet innlegg.

Jeg gleder meg utrolig mye til å bidra i FFMU og håper at dere kan ta nytte av meg også:-)

BZ6n0p0npCU

Skrevet av Tonje Larsen, styremedlem i FFMU 

Stolt, sterk og… søvnig?

Som du sikkert leste i overskriften, så måtte vi i FFMU-styret endre litt på disse ordene til vårt blogginnlegg. Vi var nemlig noen få stykker som hadde lyst og mulighet til å være med på dette, men hva skjedde? Jo, hun ene klarte ikke å stå opp så tidlig, hun andre forsov seg, og hun tredje.. Vel, hun prioriterte en romantisk frokost med kjæresten, men poenget er uansett at ingen av oss kom oss dit og hovedårsaken var at søvn kom i veien. Vi var derfor ikke særlig synlige. Men hva skal vi si? Vi er unge. Vi trenger mye søvn (og vi er fulle av kjærlighet). Ikke sant?

Men det betyr jo ikke at vi ikke er både stolte og sterke. Vi er nemlig det, selv om vi ikke deltok i paraden. Denne dagen handlet om noe viktig, noe jeg vil tørre å påstå at alle i FFMU brenner for. «Likestilling», et stort og betydningsfullt ord. Vi er kanskje funksjonshemmede, men det gjør oss ikke mindre verdt enn andre. Målet med en dag som denne var å bli sett – å bli sett for den vi er. Hvem vi er som person; unike, ulike individer som bare vil leve livet – akkurat som de funksjonsfriske gjør. Vi er jo også mennesker, og jeg tror det er det som gjør at folk deltar i paraden. Vi er stolte av å være en del av menneskeheten, og vi har blitt sterke fordi menneskeheten ikke alltid ser at vi er det. Og derfor synliggjør vi oss for å vise nettopp det! «Jeg er funksjonshemmet. Du er funksjonsfrisk. Men vi er begge mennesker.», vil jeg påstå er budskapet.

Jeg var hun som ikke klarte å stå opp såpass tidlig for å være med i paraden. Jeg måtte ha stått opp rundt 07:00 for å rekke det, og det funker ikke for meg. Jeg ville vært som en zombie i den paraden og det tenkte jeg var best å unngå. Men jeg ønsket likevel å delta på litt av dette, så jeg dro på Stolt Natt. Her både gikk vi på den røde løperen og ble fotografert titt og stadig (må innrømme at jeg følte meg litt som en superstjerne egentlig). Og atmosfæren der var helt fantastisk! Jeg tror dager som denne gjør noe med oss. Vi blir nok enda stoltere og enda sterkere av å være samlet på slike arrangementer. Jeg så meg rundt på området der nede ved havet og alt jeg så var mennesker som glødet livsglede! Det var smil og latter overalt. Men det er jo ikke rart! Denne Independent Living-festivalen handlet om nettopp det å feire livet, og denne feiringen var virkelig bare helt topp! Her var det både inspirerende taler fra personer som har gjort en stor innsats for å skape likestilling, morsomme show fra mennesker som ikke tar seg selv høytidelig og mye god musikk. Stemninga var til å ta og føle på. Alle så ut til å storkose seg.

Jeg synes dette var et vellykket arrangement og jeg gleder meg allerede til å være med til neste år! (Og da skal vi se om ikke vi kjærlighetsfulle trøttinger i FFMU-styret kan klare å komme oss ut og delta hele dagen…)

Tekst: Malin F. Pedersen, leder i FFMU

Foto: Adriana Maciuch og Nikolai Raabye Haugen

Vi har vært på Landsmøte!

Landsmøtehelga er gjennomført og vi ungdommene hadde det helt topp! En stor del av styret vårt deltok: Malin, Tonje, Kine, Ingebjørg og Linda, og vi storkoste oss da vi fikk være litt samlet. Er det en ting vi føler når vi henger med de (litt mer) voksne FFM-medlemmene, så er det at vi er i trygge hender. Lurer vi på noe, så kan vi bare spørre omtrent hvem som helst. Vi to, Malin og Tonje, deltok på landsmøte for første gang nå, så vi var temmelig uvitende om det meste. Vi stilte mange rare spørsmål gjennom helga (Malin, snakk for deg selv, ikke si “vi”), men det virket ikke som om noen ble oppgitte over det – og det er vi glade for! Vi vil jo lære, og da er det fint å kunne spørre om det vi lurer på og få svar fra noen som faktisk vil lære oss.

Og er det noe helga var fylt med, så var det lærdom! Både kursene, selve landsmøtet og alt det sosiale imellom har lært oss utrolig mye. Det første kurset handlet om likepersonsarbeid, og her kan vi si at de fleste av oss i FFMU-styret ble engasjerte og nysgjerrige. Vi vet i hvert fall at det vil dukke opp noen nye likepersoner i styret vårt etter hvert. Vi hadde også et kurs om organisasjonsarbeid og en innføring om de nye GDPR-reglene, og der kom det også en del nyttig informasjon.

Deretter var det tid for at utstillerne skulle presentere seg. Her var det flere bpa-leverandører som fortalte om sitt arbeid, men jeg og Tonje kan dessverre ikke fortelle mer om denne delen, for vi var ikke der da dette foregikk. Vi hadde fått forespørsel om å være med på en arbeidsgruppe som skal starte opp, så vi var derfor på et møte akkurat under denne presentasjonsrunden. Men vi var jo flere fra styret der den helga, så Kine og Ingebjørg gjorde en god jobb da. De to presenterte klistremerkene våre og fikk solgt litt. Så ingen kan si at vi i FFMU-styret ikke kan være effektive og få gjort flere ting samtidig!

Etter å ha fått i oss en god lunsj var tiden inne for å sette igang med landsmøtet. Her gikk vi ungdommene gjennom en god del blandede følelser: Engasjement (dette er gøy!), forvirring (noen «hva prater de om?»-øyeblikk), en smule stolthet (av å få ha stemmerett i viktige saker), fortvilelse (hvorfor ga de ikke oss barna is først? Barn liker ikke å vente på sånt!), litt kjedsomhet (beklager, men vi unge er ikke så tålmodige), panikk (de andre i styret tvang lederen, Malin, til å snakke i mikrofonen, noe som gjør at hun nesten svelger tunga i skrekk), lykke (over å ha overlevd å prate i mikrofonen), en god del aha-øyeblikk (åååja, er det dét det betyr!), og til slutt en «kan vi bare bli ferdige?»-følelse (barna måtte skikkelig tisse!).

Tre og en halvtime med så store sprang i følelsesregisteret gjorde oss helt utkjørte, så her var det deilig med en pause før middag. Noen av oss valgte å ligge på senga å stirre på en edderkopp i taket (og nesten få hjerteinfarkt når den slapp seg ned og landet i sengetøyet!), mens andre igjen fikk besøk av venner og brukte tiden på å være sosial.

Og det å være sosial er jo det det meste av tiden går til i løpet av en sånn helg. Vi møter gamle bekjente, vi blir kjent med nye folk og vi prater og disktuterer. Når vi i FFMU-styret var samlet, så gikk kjeften i ett. Vi har tydeligvis utrolig mye å prate om, både underveis i møtene/kursene, på quiz, under måltidene og egentlig hele tiden. Kveldene tilbrakte vi enten ute i godværet med en kald drink i hånda, eller inne i sofaen i baren der et par mobiler ble sendt rundt med full tilgang til eierens Tinder-profil. Ingen endte opp med en hot date, men da har vi et mål for neste gang i samles!

I løpet av denne helga lærte og opplevde vi mye. Vi mottok en flott jubileumsgave (tusen takk!). Og vi var også så heldige å få høre Torill Knutsen-Øy fortelle om livet sitt i både motgang og medgang. Det var inspirende på mange vis, og flere av oss endte opp med å kjøpe boka hennes. Vi er strålende fornøyde med denne landsmøtehelga og vi gleder oss allerede til neste gang.

Takk for at vi fikk være med, og takk for at dere alle inspirerer oss til å ville gjøre en god jobb i FFMU!

Skrevet av Malin F. Pedersen og Tonje Larsen

Graviditet, fødsel og mammalivet – del 2

Her kommer del 2 av innlegget mitt om graviditet, fødsel og mammalivet. Dersom du ikke har lest del 1, så finner du det VED Å TRYKKE HER.

I del 1, så skrev jeg om graviditeten og fødselen, og nå vil jeg fortelle om hvordan det har gått etterpå. Tiden etter fødselen har vært litt mer utfordrende. Ikke fordi at jeg har hatt en vanskelig baby, for det har jeg ikke! Babyen min har sovet gjennom natten de aller fleste netter, og vært blid og fornøyd stort sett hele tiden. Problemet helt i starten var at jeg fikk problemer med å gå. Det var jeg ikke forberedt på. Jeg trodde at når babyen var ute, så skulle det bli så mye lettere. Men de første dagene og ukene, så var magemusklene min så ødelagte at jeg ikke klarte å holde oppe overkroppen min. Jeg fikk i tillegg problemer med bekkenet. Det tok noen uker før musklene i magen var tilbake til normalen. Bekkenet er fortsatt ikke helt bra, men jeg merker det bare av og til nå. Jeg har vært så heldig at jeg har fått tilbake stort sett all styrken jeg hadde før graviditeten. 

Men jeg er fortsatt muskelsyk, og min største bekymring har vært at jeg ikke klarer å gjøre noe av det fysiske selv, og at jeg alltid må ha hjelp med babyen min. Jeg begynte ganske tidlig i graviditeten å tilrettelegge. Jeg var fast bestemt på å finne alle hjelpemidler jeg skulle trenge for å klare å ta vare på babyen min så mye som mulig selv. Jeg har ikke klart å tilrettelegge alt, men jeg har mange gode tips som jeg ønsker å dele med dere. Kanskje noen av dere skal ha barn i fremtiden, venter barn nå, eller har barn fra før av? Uansett så kan dere kanskje ha nytte av å se hva jeg har gjort for å få dette til å fungere for meg. Alle tipsene min kommer til slutt i dette innlegget. 

En annen ting som har vært en utfordring for meg, er at jeg ofte føler at jeg ikke strekker til. Selv om enkelte ting er vanskelig for meg å gjøre, så prøver jeg å holde meg positiv. Jeg vil aldri klare å gjøre alle tingene som en “vanlig” mamma kan. Jeg vil aldri være i stand til å gå rundt omkring i leiligheten og bysse på babyen min, men hva er galt med å heller kjøre rundt med henne i rullestolen? Jeg vil aldri være sterk nok til å kaste Mille opp i luften under lek, men det er kanskje mest en pappa-jobb uansett? Jeg vil aldri ha mulighet til å rydde og vaske leiligheten, og samtidig ha energi til å skrifte bleiene og holde prinsessen min fornøyd, men assistentene mine vet hva som må gjøres slik at jeg kan bruke all energien min på lille Mille. Jeg tror at jeg og Mille kommer til å tilpasse oss fint til hverandre etter hvert, og jeg er sikker på at alt kommer til å gå helt fint til slutt, selv om ting er tungt og vanskelig innimellom. 

Når man er muskelsyk og kanskje er ufør, så har man ofte ikke så veldig mye penger til overs. Noen av tipsene jeg kommer med er ikke akkurat billig, og det er ikke alle som har råd til det. Men husk på å undersøke om du har rett på å få utbetalt engangsstønad! Jeg fikk dette, noe som gjorde at jeg hadde mulighet til å legge en del penger i tilretteleggingen. Husk også på at dersom du trenger ekstra hjelp med barnet, så er det en mulighet for samboeren din å søke om å forlenge pappapermisjonen sin. Kris fikk 40 uker permisjon for å være hjemme og hjelpe meg, noe som kommer veldig godt med!  

Mine tips og triks
Jeg vil starte med de tingene du kan søke på som hjelpemiddel, da dette er noe som er lurt å gjøre tidlig. Det kan raskt ta noen måneder å få det du trenger, så jeg søkte ganske raskt etter at jeg hadde passert 12 uker i graviditeten. Jeg fikk den siste tingen noen uker før termin. En av tingene jeg søkte om, var en høyere toalettforhøyer enn den jeg hadde fra før av. Mot slutten ble det tungt å reise meg fra toalettet, men jeg ønsket å være selvstendig ved toalettbesøk. Det klarte jeg ved hjelp av toalettforhøyeren. 

Stokke Xplory
Visste du at du kan få en barnevogn som hjelpemiddel? Det visste ikke jeg før ergoterapeuten min fortalte om det. Jeg fikk en barnevogn som heter Stokke Xplory. Dette er den hjelpemiddelsentralen vanligvis gir ut. Det som er genialt med denne, er at man kan ta håndtaket så langt ned at det nærmest ligger i fanget når man kjører. Jeg klarer å trille vognen selv innendørs når det er helt flatt, men det er dessverre for tungt ute på en litt ujevn vei. Derfor er det hovedsakelig assistenter og Kris som triller vognen når vi er ute på trilletur. Men det er uansett greit å søke på denne, så slipper man å kjøpe vogn selv! Det er dyrt med baby. Forøvrig så anbefaler jeg å sjekke ut et tips som Rebecca skrev om i et tidligere “tips og triks” innlegg om dette med barnevogn! Trykk HER for å komme til det innlegget. Trikset hennes kan ikke gjøres med Stokke Xplory, men det er et veldig godt tips for en annen vogn! 


Vognen kan taes lavere enn dette om man ønsker det. 

Barneseng
Jeg søkte om barnesengen som du ser på bildet under. Denne sengen er ganske stor til å bruke i starten, så frem til nå så har jeg brukt denne som min stelleplass. Jeg har hatt utrolig mye glede av denne sengen, da jeg kommer meg under den når jeg sitter i rullestol, og det gjør at jeg kan klare å stelle Mille helt selv! Nå skal vi snart bruke denne som soveplassen, siden Mille plutselig har blitt stor! Tiden flyr. Jeg har ikke helt funnet ut av hvor jeg skal stelle når denne blir brukt til seng, men det er noe vi uansett finner ut av. Jeg har et lite kjøkkenbord som snart skal byttes ut med et større, og jeg tror kanskje at jeg kommer til å ta den i bruk som stelleplass. Tiden får vise. Det dukker stadig opp nye utfordringer og ting som må tilrettelegges annerledes, og det går alltid i orden på et vis. 


Bildet er lånt fra google. 
 


Slik ser stelleplassen/sengen ut i dag.

Bedside Crib
Som nevnt over, så var barnesengen fra hjelpemiddelsentralen litt stor for å bruke i begynnelsen. Mest fordi at vi ønsket å ha Mille på soverommet sammen med oss i starten, og vi har ikke et stort nok soverom til å ha den sengen på. Vi kjøpte derfor en Bedside Crib. Dette har fungert helt supert for oss! I starten så hadde vi den inntil sengen vår slik den er ment å være. På den måten måtte jeg ikke gå ut av sengen om natten for å amme, hun var rett ved siden av. Behovet for å ha henne så nært ble etter hvert mindre, og da flyttet vi henne litt bort fra sengen vår, slik at den ble brukt som en egen seng. Det som er så greit med dette, er at når jeg skal ta Mille ut av sengen sin, så tar jeg bare ned siden av sengen, og det er veldig enkelt for meg å løfte henne ut av den. Denne sengen har reddet oss de første månedene! 

https://www.barnashus.no/bedside-crib-two.html?gclid=CjwKCAjw6djYBRB8EiwAoAF6oZELuw6ZI6q8O6maF4V0rMdlmwLLgOov5IlECVcuMwQiRMDMEVle4xoC-00QAvD_BwE  


Der finnes mange typer av Bedside Crib, og den vi kjøpte var ganske treg og ikke så lett for meg å få opp og ned. Kris måtte finne frem verktøyene sine for å gjøre det litt lettere for meg. Så det kan være lurt å gå til en babybutikk og prøve å se hvilken som passer for deg! Bildet er lånt fra google. 

Bælesele/bæresjal
Som jeg skrev litt lenger oppe, så klarer jeg ikke å trille vognen vår utendørs selv. En ting som har gjort at jeg likevel kan dra ut på tur med Mille alene, er bæretøy. Dette bør ikke gjøres midt på den kaldeste tiden om vinteren, da det kan bli for kaldt for barnet. Men når våren kom i år, og Mille var stor nok til å sitte i bæresele, så var jeg og Mille ute på tur helt alene flere ganger. Slike ting gir en utrolig god mestringsfølelse. Jeg har brukt den originale bæreselen fra Babybjørn som ikke går ned på hoftene, slik de fleste bæreseler gjør nå til dags. Jeg var på jakt etter en sele som jeg kunne få på meg uten å måtte reise meg fra rullestolen, og fant den perfekte. 

https://www.jollyroom.no/babyutstyr/baereseler-baeresjal/baereseler/babybjorn-original-classic-baeresele-svart-spirit?gclid=CjwKCAjw6djYBRB8EiwAoAF6odA6UKFRv4w1KLwi8xLF2YZ9r-MyGNWKFrLAPMbiXHXZzjQXtIkM9RoC4s4QAvD_BwE 


Jeg og Mille ute på rulletur i vindvær. 

Jeg har også brukt “Baby K’tan Bæresjal”. Denne var veldig grei i starten før Mille ble stor nok til Babybjørn bæreselen, og den kan også brukes til Mille blir ganske stor. Denne tar litt lenger tid å få på seg, men babyen kommer mye nærmere kroppen, og de føler seg ofte tryggere i slike. Denne tar liten plass i kofferten, og er veldig praktisk for reising. Jeg har hatt stor glede av både sele og sjal! 

https://www.jollyroom.no/babyutstyr/baereseler-baeresjal/baeresjal/baby-k-tan-baeresjal-xs-eggplant-lilla 


Mille i bæresjal både med meg, og sin fadder/gudmor Randi. 


Slik lå Mille i bæresjalet når hun var nyfødt. 

My Brestfriend
En annen ting som har vært veldig praktisk for meg å ha, er en ammepute som heter “My Brestfriend”. I starten brukte jeg denne for amming, og det var helt utrolig avslappende. Vi fikk dessverre bare ammet de første ukene, men selv etter vi var ferdige å amme så hadde jeg faktisk nytte av å bruke denne ammeputen! Jeg bruker den nemlig også for å bære. Det er veldig greit å bruke denne når jeg ikke skal langt av gårde, og det er mer stress å ha på bæresele. Jeg tar den enkelt og greit bare på, og sette Mille på den. Jeg må selvsagt holde rundt henne slik at hun ikke faller, men jeg må ikke bære vekten hennes. Utrolig greit for min del! 

https://www.barnashus.no/ammepute-my-best-friend-gra.html 


Virkelig en effortless ammestund. 

Belte
Et siste tips til bæring uten stress, er enkelt og greit et belte. Du tar det rundt beina, og plasserer barnet ned i. Det blir som et sete. Jeg bruker uansett et slikt belte for å samle beina, og dette er det absolutte raskeste og enkleste når jeg skal korte avstander! Akkurat som med ammeputen, så må man fortsatt holde på barnet for at det ikke skal falle. 


Her sitter hun ganske godt. 

Mamaroo
Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle klare å tilrettelegge bruk av vippestol. De fleste vippestoler er ganske lave slik at jeg ikke klarer å bøye med ned nok for å ta Mille inn og ut av den. Jeg dro i babybutikker og testet, men fant ingenting som ville fungere for meg. Til slutt så fant jeg Mamaroo på internett. Denne er høyere enn en vanlig vippestol, og fotstøttene på rullestolen min passer perfekt under setet på vippestolen, slik at jeg kommer meg veldig nært henne. Den er også elektrisk slik at jeg kan styre den fra telefonen. Altså noe jeg klarer å bruke helt selv! Mille likte denne veldig godt i starten. Hun liker den fortsatt, men nå har hun kommet i en alder hvor hun heller vil leke med oss og være i armene våre. 

https://www.jollyroom.no/babyutstyr/vippestoler-husker/vippestoler/4moms-mamaroo-vippestol-4-0-classic-gra 


Bamsen har tatt Mille sin plass etter leggetid. 

Tripp trapp
Jeg fikk et tips fra en annen muskelsyk mor om at Stokke sin Tripp Trapp stol er veldig grei og ha. Jeg er veldig takknemlig for dette tipset, siden det er den tingen som kanskje har gjort meg mest selvstendig som mamma. Noe av det første jeg gjorde var å kjøpe møbelknotter for å feste under stolen, slik at jeg kunne enkelt dytte stolen dit jeg trengte å ha den. Fotstøttene på min permobil C500 passer perfekt under stolen, slik at jeg kan dytte henne med rullestolen. Jeg har ikke tørt og gått med Mille selv siden de aller første ukene når hun var lett som en fjær. Jeg har vært utrolig redd for å falle med henne, og da har denne stolen blitt det kjekkeste jeg eier. Jeg har selvsagt brukt newborn-delen, og når jeg skal forflytte meg fra rullestolen til lenestolen min, så putter jeg Mille i stolen sin, dytter den bort til lenestolen min ved hjelp av rullestolen min, og går over i lenestolen og tar Mille opp i fra stolen sin og over til fanget mitt. Jeg føler meg helt trygg ved å gjøre dette, og det gjør meg mye mer selvstendig. Tusen takk til Siri for supert tips! 

https://www.barnashus.no/stokke-tripp-trapp 


På det første bildet ser du hvor nært jeg kommer meg med rullestolen for å løfte Mille inn og ut fra setet. 

Personløfter og gulvmatte
Den siste tiden har jeg startet å leke med Mille på gulvet hver kveld. Dette elsker hun mer enn noe annet! Måten vi gjør dette på er at vi for det første har kjøpt en veldig god og tykk gulvmatte, som gjør at det er mykt og godt for både meg og Mille på gulvet. Etter at vi er ferdige med gulvlek, så må Kris hjelpe oss opp igjen. Jeg klarer ikke å få Mille opp i fra gulvet, og jeg klarer ikke å reise meg selv heller. Kris hjelper meg opp med personløfteren min, noe som gjør at det ikke er noe stress for meg. Men jeg er ikke helt fornøyd med denne løsningen, siden jeg er helt avhengig av hjelp for å leke på gulvet med henne. I fremtiden ønsker jeg å ha takheis i rommet vi skal ha gulvlek i, for da vet jeg at jeg klarer å komme meg opp uten hjelp. 


Et bilde tatt under Mille og mammas gulvlekestund. 

Flaskebarn
Det siste tipset jeg har, handler om å ha flaskebarn. Som jeg nevnte tidligere, så fungerte ikke ammingen så lenge for oss, og Mille ble raskt et flaskebarn. Jeg har noen tips rundt dette, da det kan være veldig tungvint med flaskene. Det første tipset var det Rebecca som tipset meg om, og det var å bruke elektrisk sterilisator. Å koke i kjele er ganske tungvint, og umulig for meg å gjøre selv. Vi bruker Avent sin. 

https://www.barnashus.no/philips-avnt-elektrisk-dampsterilisator.html 

Det andre tipset jeg har, er å kjøpe en flaskevarmer. Dette har gjort livet vårt såå mye lettere! Vi tar da bare vann i en flaske, putter det i flaskevarmeren i 4 minutt og 30 sekunder, og da er det perfekt å blande ut pulver og servere. Det tar altså totalt 5 minutter til det er helt klart. Vi kjøpte vår på en lokal babybutikk, men du kan få kjøpt den flere steder på internett.

https://www.komplettapotek.no/product/907288/mor-og-barn/flasker-kopper-og-spiseredskaper/drbrowns-elektrisk-flaskevarmer#productinfo 


Sterilisator på det første bildet, og flaskevarmer på det andre. Bildene er lånt fra google. 

 

Dette er det jeg har å dele om graviditet, fødsel, og mammalivet som muskelsyk. Jeg håper at dette har vært til nytte for noen, og dersom noen ønsker å vite mer, så er det bare å ta kontakt! Som dere sikkert har forstått, så har fokuset hos meg vært å være så selvstendig som mulig. Selv om jeg har mange som kan hjelpe meg, så gjør det noe med mestringsfølelsen å klare å ta vare på sitt eget barn. Tilrettelegging er alt! 

Alt i alt så har jeg hatt en utrolig flott opplevelse rundt livet som mamma. Det har vært oppturer og nedturer. Det har vært gråt hos både mor og barn når ting ikke har gått som ventet. Det har vært utrolig mye latter og glede, og jeg ville aldri ha vært foruten noe av det. 

Mvh
Line Nordal
Styremedlem i FFMU