Som du sikkert leste i overskriften, så måtte vi i FFMU-styret endre litt på disse ordene til vårt blogginnlegg. Vi var nemlig noen få stykker som hadde lyst og mulighet til å være med på dette, men hva skjedde? Jo, hun ene klarte ikke å stå opp så tidlig, hun andre forsov seg, og hun tredje.. Vel, hun prioriterte en romantisk frokost med kjæresten, men poenget er uansett at ingen av oss kom oss dit og hovedårsaken var at søvn kom i veien. Vi var derfor ikke særlig synlige. Men hva skal vi si? Vi er unge. Vi trenger mye søvn (og vi er fulle av kjærlighet). Ikke sant?
Men det betyr jo ikke at vi ikke er både stolte og sterke. Vi er nemlig det, selv om vi ikke deltok i paraden. Denne dagen handlet om noe viktig, noe jeg vil tørre å påstå at alle i FFMU brenner for. «Likestilling», et stort og betydningsfullt ord. Vi er kanskje funksjonshemmede, men det gjør oss ikke mindre verdt enn andre. Målet med en dag som denne var å bli sett – å bli sett for den vi er. Hvem vi er som person; unike, ulike individer som bare vil leve livet – akkurat som de funksjonsfriske gjør. Vi er jo også mennesker, og jeg tror det er det som gjør at folk deltar i paraden. Vi er stolte av å være en del av menneskeheten, og vi har blitt sterke fordi menneskeheten ikke alltid ser at vi er det. Og derfor synliggjør vi oss for å vise nettopp det! «Jeg er funksjonshemmet. Du er funksjonsfrisk. Men vi er begge mennesker.», vil jeg påstå er budskapet.
Jeg var hun som ikke klarte å stå opp såpass tidlig for å være med i paraden. Jeg måtte ha stått opp rundt 07:00 for å rekke det, og det funker ikke for meg. Jeg ville vært som en zombie i den paraden og det tenkte jeg var best å unngå. Men jeg ønsket likevel å delta på litt av dette, så jeg dro på Stolt Natt. Her både gikk vi på den røde løperen og ble fotografert titt og stadig (må innrømme at jeg følte meg litt som en superstjerne egentlig). Og atmosfæren der var helt fantastisk! Jeg tror dager som denne gjør noe med oss. Vi blir nok enda stoltere og enda sterkere av å være samlet på slike arrangementer. Jeg så meg rundt på området der nede ved havet og alt jeg så var mennesker som glødet livsglede! Det var smil og latter overalt. Men det er jo ikke rart! Denne Independent Living-festivalen handlet om nettopp det å feire livet, og denne feiringen var virkelig bare helt topp! Her var det både inspirerende taler fra personer som har gjort en stor innsats for å skape likestilling, morsomme show fra mennesker som ikke tar seg selv høytidelig og mye god musikk. Stemninga var til å ta og føle på. Alle så ut til å storkose seg.
Jeg synes dette var et vellykket arrangement og jeg gleder meg allerede til å være med til neste år! (Og da skal vi se om ikke vi kjærlighetsfulle trøttinger i FFMU-styret kan klare å komme oss ut og delta hele dagen…)
Tekst: Malin F. Pedersen, leder i FFMU
Foto: Adriana Maciuch og Nikolai Raabye Haugen