Friheten til å være meg

Hva er frihet egentlig? For meg er det muligheten til å være meg selv – på alle måter. Men hvem er jeg? Jo, jeg er en glad og smilende jente som liker å dra ut på eventyr, men som også kan sitte hjemme en dag å være smågretten. Og begge deler kan jeg gjøre – selv om jeg har et fysisk hjelpebehov i hverdagen. Jeg har brukerstyrt personlig assistanse, BPA, og det gir meg frihet til å leve.

Hvorfor forteller jeg deg at jeg både er glad og gretten? Vel, egentlig bare for å få frem at jeg også er et menneske med menneskelige følelser og behov. Hver og en av oss er forskjellige, men likevel så like. De aller fleste av oss er glade, gretne, lei oss, stolte, sinte, frustrerte, motiverte og umotiverte. Samtidig er det en del av befolkningen som har fysiske hjelpebehov i hverdagen der man er avhengig av andre mennesker. Betyr det at man skal slutte å være seg selv? At man skal slutte å ha håp og ønsker for fremtiden og livet generelt? At man skal visne bort og miste sin egen personlighet? Nei, absolutt ikke!

Jeg har et stort hjelpebehov og har derfor assistenter sammen med meg hele døgnet, for jeg er temmelig hjelpesløs uten. Jeg har folk rundt meg hele tiden. Jeg er aldri alene, og på en måte kan det høres ut som at jeg er mer fanget enn fri. De aller fleste vil nok kjenne på den følelsen hvis de prøver å se for seg et liv uten alenetid – uten rom til å være kun med seg selv og sine tanker. Jeg har selv tenkt på det flere ganger, men hver gang innser jeg at det ikke er sånn livet mitt er. Jeg er ikke fanget på grunn av mitt assistansebehov. Jeg er fri på grunn av at jeg har disse menneskene rundt meg, fordi de er årsaken til at jeg kan være meg.

Hvis jeg vil dra en tur til byen og shoppe, så kan jeg det. Hvis jeg vil ligge hjemme på sofaen og glane på tv, så kan jeg det. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, nettopp fordi jeg har assistenter som sørger for at det er mulig. På egenhånd hadde jeg ikke kommet meg noen veier. Jeg hadde ikke engang kunnet lage meg middag eller gått på toalettet. Jeg er totalt avhengig av assistenter i livet mitt. Og det som er så fint med BPA, er at man kan velge selv. Man kan velge hvem assistentene skal være og man kan velge hva de skal gjøre. Det betyr blant annet at man kan velge et menneske som passer ens egen personlighet, noe som er helt avgjørende for om man skal kunne være helt seg selv eller ikke.

I mitt tilfelle har jeg assistenter som også har blitt gode venner av meg – nettopp fordi jeg valgte noen som matchet min personlighet. Jeg er omgitt av personer som ikke bare hjelper meg med de fysiske tingene jeg ikke kan gjøre på egenhånd, men som også forstår at jeg er like menneskelig som alle andre. De forstår at jeg har både gode og dårlige dager. At jeg i blant kan være sprudlende glad og prate masse, mens andre ganger er jeg i dårlig humør og vil ha det stille rundt meg. De forstår det, og de aksepterer og respekterer det.

Mine assistenter gir meg ikke bare frihet til å gjøre hva jeg vil og dra hvor jeg vil. De gir meg også frihet til å være meg selv fullstendig – både fysisk og mentalt.

Tekst: Malin F. Pedersen, leder i FFMU

Foto: Adriana Maciuch

5 kommentarer

Siste innlegg