For Tone Torp betyr FFMU at Foreningen for Muskelsyke har en fremtid. Tone sitter som leder i FFM, og vi har intervjuet henne for å høre hennes tanker om oss.
Tone var med på å starte FFMU for over 20 år siden. Vi spurte henne om hun husket hva de ønsket å oppnå da FFMU ble stiftet. Hun er litt usikker, men sier at hennes ønske var å gi ungdommene en arena de kunne utvikle selv. Hun mener de gamle fort kan bli for kjedelige
Aldersgrensen
En eldre utgave av magasinet Muskelnytt fortalte oss at grunnen til at aldersgrensen i FFMU går fra 15 år og helt opp til 35 år, er på grunn av Tone. Hun var selv 30 år gammel og hadde fryktelig lyst til å være med i denne nye foreningen kun for de unge. De andre som var med på å stifte FFMU ville også gjerne ha Tone med, derfor ble de alle enige om at det skulle gå opp til 35 år.
Ungdomsforeningen da og nå
Tone jobbet på FFM-kontoret fra 1996 til 1998 og mener å huske at Kjell Wahl var en pådriver i oppstarten av FFMU. Kjell var med på å starte FFM i 1981 og var med i sentralstyret helt til han døde i 2007. Han var skikkelig positiv til FFMU.
FFMU hadde ikke så store mål i begynnelsen, men de ville ha én helgesamling i året, sier Tone. Hun synes FFMU har tatt større og større ansvar med årene, at vi er mer selvstendige og opponerer på en god måte overfor FFM. Hun mener også at vi er flinke til å kreve at FFM følger opp på en skikkelig måte og at de er tydelige på hva vi skal forholde oss til.
«FFMU betyr at FFM har ei framtid. Det betyr også at unge mennesker kan bruke sine ressurser og sin kreativitet til nytte for hverandre. De får erfaringer fra å drive en organisasjon og å arrangere sommerleir og kurs/seminar», sier Tone.
Samlinger til både nytte og glede
Selv om Tone i dag ikke er medlem i FFMU, så ser vi henne stadig vekk på arrangementene våre. Hvis vi har mulighet til å invitere henne til å være foredragsholder eller av andre grunner, så gjør vi det. Tones glede og engasjement smitter, og hun støtter oss i alt vi gjør. Hennes foredrag er både morsomme og lærerike, så vi storkoser oss når vi lytter til henne.
Hun tenker tilbake og forteller oss om en morsom samtale som hadde oppstått da hun fremdeles var medlem i FFMU og var på en samling. Hun hadde snakket om det med å leve med en muskelsykdom. Der hadde hun fortalt at hun trodde det var verre å være muskelsyk kvinne enn mann, for kvinner vil jo ofte dille eller pynte og stelle for alle i heimen. Det ville ikke Øyvind Hansen høre snakk om, for mannfolka skulle jo bære kvinnfolka over sølepytter! Vi kan bare se for oss at latternivået var høyt da.
Den lettrørte Tone
Latter har vi mye av på samlingene våre, men i blant blir det tårer også – spesielt når Tone vil fortelle hvor stolt hun er av oss. De som kjenner Tone vet at hun veldig lett blir rørt og at tårene kommer fort, så vi rundt henne må enten velge å se bort eller risikere at tårene kommer hos oss også. Det resulterer i at når Tone taler og tørker sine tårer, så sitter ofte resten av forsamlingen også med tårer i øynene.
Det er vanskelig å ikke la seg smitte av Tones humør, for hun er et ordentlig levende menneske. Hun har alltid noe positivt å si, kommer med gode forslag når vi spør om råd, og vi har aldri sett henne uten et smil i ansiktet. Tone sier aldri nei til å hjelpe, og vi i FFMU er utrolig takknemlige for at vi alltid kan spørre henne når vi har gått oss fast eller ønsker tips og råd.
FFMU har eksistert i 20 år, og i disse 20 årene har Tone vært en del av oss. Tusen takk for det, kjære Tone! Og takk til hele FFM for at dere alltid er der for oss ungdommene!
Tekst: Malin F. Pedersen
Foto: Privat
