Mitt navn er Alina og jeg har bodd i Tromsø nå i snart 30 år, og har vært borti det meste av manglende tilrettelegging i denne byen. For det må jo sies, Tromsø by er ikke godt tilrettelagt. Det er bedre nå enn det var, så lenge du ikke skal ut på vinteren. Men det er flere steder jeg ikke kommer inn enn de jeg kommer inn på.
Litt av problemet i Tromsø er den gamle byantikvaren i byen, som nektet kaféer og butikker å bygge ramper inn i lokalene fordi fasaden til bygget var fredet. Og den gamle byantikvaren regnet trappene som en del av fasaden, selv om de ikke egentlig teller. Og så var det jo en del bygg som ikke kunne bli bedre, for eksempel gamle Fokus kino. Det har blitt bedre.
Men så var det den vinteren, da. Som varer fra november til mai hvis vi er heldige, og fra september til juni hvis vi ikke er det. Det er mye vinter i Tromsø. Og mye snø. Og selv om store deler av sentrum har varmekabler i fortauene, så hjelper ikke det så mye når du ikke kommer opp på fortauene på grunn av issvullene som legger seg der varmekablene ender.
Jeg må innrømme at jeg ikke er i stand til å vurdere byens utesteder, da jeg foretrekker å være hjemme, selv når landet ikke er pestbefengt. Dagåpne kaféer har jeg litt bedre peiling på, eller jeg hadde, men så var det denne koronaen, da. Jeg har ikke vært ute siden mars i fjor, med unntak av sykehus- og legekontorbesøk, så for alt jeg vet er byen ny. Men jeg tviler på det. Sånn uten å tenke meg om, er det tre kaféer og seks restauranter jeg kommer meg lett inn på. Ja, og så Burger King, da. Og Peppes Pizza hvis man tar fart. Og av de seks restaurantene jeg kommer på, så er tre av de begrenset på antall bord man kommer til med rullestol.
Typisk inngangsparti i Tromsø sentrum. Bildet er noen år gammelt.
Foto: Siri Agnethe Eliassen
Men selv om infrastrukturen i byen ikke er den beste, og kollektivtilbudet er mer eller mindre ubrukelig hvis du er avhengig av rullestol, så er det ikke bare negative ting med denne byen. Generelt har jeg hatt positive opplevelser med NAV, og få problemer med kommunen. Og hjelpemiddelsentralen og bilkontoret er stort sett effektive, til den grad at det tok de 5 dager å vurdere og innvilge bilsøknaden min i februar 2017. Og alt var ferdig til før jul, og jeg byttet bil 3. januar 2018.
Det er selvfølgelig også en fordel at UNN ligger i Tromsø, med Nevromuskulært Kompetansesenter lett tilgjengelig (så langt noe er lett tilgjengelig på sykehus).
Alt i alt trives jeg veldig godt i Tromsø, til tross for snø og dårlig tilrettelegging. Sånn til slutt, så er vel den enkleste måten å vise frem Tromsø på, denne dokumentaren min bestevenninne Marte Aasen lagde for 10 år siden.