Fysisk aktivitet og muskelsykdom har vært et omdiskutert tema så lenge jeg kan huske. Det er alltid noen fagfolk som mener at man skal holde seg litt aktiv, mens andre sier at ingen aktivitet er det aller beste. Disse to ordene har så forskjellig betydning uavhengig av hvem man snakker med. Det som betyr noe for meg, har en annen betydning for deg. Det jeg bryr meg om er at du finner det som fungerer for deg.
For meg har fysisk aktivitet gått fra å bli noe jeg hørte fra fysioterapeut at jeg måtte være forsiktig med, til at det nå har blitt en livsstil og stor del av hverdagen min.
Først en liten kjedelig beskrivelse av hva fysisk aktivitet defineres som:
Definisjonen på fysisk aktivitet vil si all bevegelse du gjør i hverdagen, eller som utføres i form av motivasjon eller trening. Det kan være rask gange, hagearbeid, støvsuging eller lek med barna. Hvis du kjenner at du blir litt andpusten, er effekten bedre enn bare rolig aktivitet. Det fremmer helse og gir bedre humør, bedre søvn og mer energi.
Helsenorge.no gir en god beskrivelse på at regelmessig fysisk aktivitet eller trening gir overskudd i hverdagen og har mange positive effekter på både den fysiske og psykiske helsen. Når du har en muskelsykdom eller andre fysiske utfordringer må individuelle tilpasninger gjøres, til hvert enkelt individuelle funksjonsnivå, slik at du ikke gjør mer skade på en kropp som allerede har litt utfordringer.
Under oppveksten fikk jeg alltid høre at styrketrening skulle kun gjøres med fysioterapeut, under kontrollerte former med lett og moderate vekter inntil smertegrense. Jeg ble fortalt av leger om at jeg ikke kunne presse meg, og bruke rullestol og andre hjelpemidler til forflytning. Hard styrketrening og løping kunne gjøre muskelsykdommen min verre. Så da måtte jeg ta det rolig, men jeg kunne holde meg aktiv med de aktivitetshjelpemidlene jeg hadde. Ikke press deg mer enn nødvendig. En hverdag som var preget av mye smerter, medisiner og lange dager inn og ut av sykehus gjorde at jeg i perioder slet med tunge perioder, som gjorde at jeg var ganske langt nede. Mye frustrasjon og i noen tilfeller depresjon som jeg ikke hadde noen måte og få utløp for, gjorde også at min psykiske helse trengte at jeg holdt meg fysisk aktiv. Så i 2008 søkte jeg meg opp for første gang på rehabiliteringsopphold på Beitostølen helsesportssenter. Her fikk jeg veiledning til å teste ut ulike aktiviteter i tett dialog med fysioterapeuter som viste hva de snakket om. Blant annet styrketrening, som senere skulle vise seg at det var det jeg klarte og mestret best. Jeg var jo sterk i overkroppen. Derfra gikk interessen min over til langrennspigging som jeg testet første gang i 2012. Da ble jeg hektet. Jeg fikk hjelp til og sette sammen et godt treningsprogram bestående av ulike øvelser og aktiviteter som skulle holde muskelsykdommen i sjakk. Så lenge kroppen var på lag og det jeg gjorde, ikke gjorde vondt verre så kunne jeg trene.
Nå har trening og fysisk aktivitet blitt en så stor del av hverdagen min at jeg sliter med å se for meg hvordan hverdagen uten var. Det har blitt medisin og terapi i hverdagen og det hjelper veldig for min psykiske helse. Det har blitt en livsstil og medisin for å takle hverdagen min på. Muligheten til å ta en pause fra hverdagen, når jeg trener styrke med musikk på ørene. Opplevelsene jeg får og mestringsfølelsen jeg kjenner på når jeg er ute i naturen med piggekjelke. Det aller største er å se styrken jeg har fått av lang tid og år med trening, når beina klarer å bære meg opp toppturer som jeg har drømt om å bestige, og alle helsefordelene jeg får. Sluttet med medisiner som jeg før var avhengig av, nesten ikke bruk av rullestolen som jeg før var avhengig av. Og den største gleden av alle. Nemlig beviset for legene at hva var det jeg sa. Fysisk aktivitet er så viktig, og den som sier at muskelsyke ikke kan trene, den tar veldig feil. Men. Det er viktig og si at den treningen jeg gjør, har jeg lært meg ette lang tid med prøve og feiling. Mye kunnskap og lest meg opp på egen hånd. Det er øvelser som er nøye testet ut i trygge arenaer sammen med fysioterapeuter, idrettspedagoger og leger som vet hva de snakker om. Det jeg gjør fungerer for meg, så vil noe annet kanskje fungere for deg. Hele poenget mitt er at fysisk aktivitet er så mye mer enn det lille vi allerede vet. Det er så mye som ennå er uprøvd og noen må være tøffe nok til å være de første som tester det ut.
Er du nysgjerrig på hvilke aktiviteter du kan tenke deg å teste, så kan for eksempel et opphold på Beitostølen helsesportssenter være en idé. Helsesportssenteret har egne diagnoseopphold for muskelsyke, så her kan du møte andre i samme situasjon. Eller så er hjelpemiddelmesser en veldig fin arena der du kan se hvilke aktivitetshjelpemidler som finnes på markedet. Er du interessert i og begynne med en idrett, ta kontakt med idrettsforbundet. De har egne para-kontakter som kan veilede deg til å ta kontakt med riktige folk. Fysisk aktivitet og trening er et så utrolig bredt tema og det er akkurat hva du selv gjør det til. Ingenting er umulig så lenge vi er tøffe nok til å sprenge grenser uansett funksjonsnivå. Alt er mulig bare man selv tror. Så kjør på og kom deg ut. Jeg heier på deg!
https://www.bhss.no/
https://www.paraidrett.no
-Ingebjørg