Jeg heter Serenne Vikebø, er 19 år og går bachelor i økonomi og administrasjon på Norges Handelshøyskole i Bergen. Jeg har den sjeldne muskelsykdommen Spinal Muskelatrofi type 2, og dette gjør at jeg er veldig svak i armer og bein, og trenger hjelp til det aller meste. Jeg har assistenter 24/7. Dette betyr at jeg må ha med meg assistenter både på skolen, i lesesaler og når jeg studerer på fritiden. Derfor har jeg fått innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

For min del er jeg veldig glad for at jeg har mulighet til dette, da jeg ikke hadde klart meg uten. Blant annet trenger jeg hjelp til å skrive notater og bla i bøker under forelesningene. Selv om jeg gjerne skulle gjort det selv, så kan jeg ikke. Da er det veldig greit å ha en assistent som kan hjelpe meg. En annen ting som kan være utfordrende med å ha assistent, er mitt behov for å snakke med assistenten, spesielt under forelesninger og lignende. Dette kan være forstyrrende for andre medstudenter, og også for meg da det er lett å falle ut eller ikke få med meg viktige detaljer. Heldigvis kan jeg se forelesningene på opptak nå, og ta pause når jeg trenger det. Selvsagt ville jeg foretrukket å kunne være på skolen under forelesningene, men grunnet de høye smittetallene i Bergen, og spesielt på skolen min, holder jeg meg mest hjemme for tiden.

Å ha assistenter med på sosiale sammenkomster kan være en utfordring. Jeg er jo vant til at jeg må ha en assistent med meg til enhver tid, men dette er nok uvant for mange. Flere studenter blir usikre på hvordan de skal forholde seg til en assistent, og hvem de skal snakke til. Mange blir også ubekvem av at det er en annen person tilstede som hører alt vi snakker om. Heldigvis blir de fleste fort vant med at jeg har en assistent der, og det faller mer naturlig for dem etterhvert.

En annen utfordring med å ha behov for assistenter i studietiden er komplikasjoner i prosessen med å søke om BPA-timer. For min del har det blitt mange mailer og telefoner til skolen, kommunen og min leverandør for å finne en løsning, og finne ut hvem som har ansvar for å dekke BPA-timene jeg bruker på skolen. I tillegg har jeg måtte lage en helt ny vaktplan for å få ting til å gå opp i forhold til timeplanen min på skolen. Mange av vaktbyttene må nå skje litt tidligere eller senere enn de gjorde før, for å unngå vaktbytte mitt i en forelesning. Dette må igjen passe for assistentene.

Selv om det krever mye planlegging og logistikk for å få ting til å gå opp, og det kan bli utfordrende å ha assistenter med på sosiale sammenkomster, er jeg veldig takknemlig for at jeg har dem, og dermed har mulighet til å ha en mest mulig normal studietid, og være med på det jeg vil.

Skrevet av Serenne Vikebø