Foreldreserien: Hilde, mamma til Tilde!

Dette er en del av vår miniserie med innlegg om muskelsyke foreldre. Her får du et lite innblikk i deres hverdag og alt familielivet har å by på! Gikk du glipp av forrige blogginnlegg fra foreldreserien, så kan du lese om Lines liv som 2barnsmor her!

Jeg er mamma til Tilde. Jeg er ikke som hvilken som helst mamma som du kanskje ser hente og bringe i barnehagen.  Du ser meg gjerne susende på hjul inn til barnehagen gjemt under en diger paraply med 3 åringen på fanget. Det må kanskje se litt komisk ut når vi plutselig kommer frem fra paraplyen og smiler og ler fordi veien var humpete og full av søledammer.
Jeg har nå vært mamma i over 3 år, oppover bølgedaler og nedover bølgedaler- slik som for alle andre foreldre.  En ting er annerledes, jeg sitter i rullestolen min store deler av dagen, og det er det mest naturlige for min datter. Fra hun var liten og begynte å klatre, så mestret min datter tidlig det å komme seg trygt opp på fanget mitt. Jeg har alltid et fang ledig om veien blir litt lang og beina hennes tunge.
Noen begrensninger har vi med tanke på hva vi kan finne på samme alene men jeg liker å fokusere på alt det kjekke vi kan finne på: vi kan lese bok, perle, male, leke med play dough. Når hun vil klatre i klatrestativ, trenger støtte i en rutsjebane eller går i skogen på jakt etter kongler så trer assistent eller pappaen hennes frem .
Når vi begynte i ny barnehage i høst var det flere barn som ble interessert i rullestolen min, jeg synes det er helt supert at de undrer seg og spørre meg hvordan/hva/hvordan. Alle er vi forskjellige og alle har vi plass i samfunnet.  Jeg tror at noen foreldre blir litt engstelige når barnet deres stiller meg spørsmål uten at vi har snakket sammen før, men de har ingen grunn til å bli engstelige, jeg svarer og forklarer mer enn gjerne om det barnet spør om tilpasset barnets alder. Jeg glemmer ikke han gutten som med store øyne sa til faren at han ønsket seg en slik rullestol, fordi den nok kan kjøre super fort! Og da svarer jeg med ;” ja, den kan kjøre super-duper fort, men jeg er sikker på at du kan løpe enda fortere! “. Da lyste barnet opp og tok utfordringen på strak arm og løp av gårde for å vise hvor raskt han kunne løpe, faren sendte et blikk med takknemlighet før han småløp etter barnet sitt.
Alle barn speiler ting som skjer rundt de, og min datter kan finne på å sette seg i en liten gå-vogn hun har og trille bortover mens hun roper: “se på rullestolen min da!” Det er jo litt komisk og samtidig veldig bedårende at hun vil være like som mammaen sin.  For henne er jeg den beste og kuleste mammaen.
Jeg har tenkt å være den kuleste mammaen til min datter, vertfall til hun blir 12-13 år, men da daler vel aksjekurser til alle foreldre litt nedover.
  
Hilde, mamma til Tilde 3 år.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg