Kine

Endelig er desember her! Dette er en måned jeg alltid gleder meg til, med lys, dekorasjoner, samling av familie og venner. For min del er det pynting av hus og hjem som gir meg den største julestemningen. Jeg bruker å ta meg god tid når det gjelder pynting, for å få mest ut av julestemninga. Men i år føler jeg at jeg er litt sent ute, jeg har kun fått fram adventsstjerne og lys. Det er jo selvfølgelig en grunn til at jeg er forsinket, det er jo så mye annet som skjer i disse tider. Flere konserter og forestillinger som man ikke klarer å gå glipp av. Med andre ord dette er en måned med mye innhold, så det er vel ikke så rart at jeg gleder meg.
Uansett så jeg har satt av hele neste helg til julepynt og kos. Det blir nok jul hjemme hos meg i år også.

Ingebjørg

For meg er desember og juleforberedelser noe jeg begynner å glede meg til allerede i November. Da begynner jeg så smått og lytte til julemusikk på P7 klem, og ser frem mot en tid der familie, hygge og nære relasjoner kommer sammen. I år var jeg tidlig ferdig med julevask og handling av julegaver så kan jeg bruke desember til å nyte innpakking av gaver, kakebaking med mine egne glutenfrie versjoner av de 7 sortene. Og julekalenderen Amalies Jul på NRK. Jeg har også vært å sett Snøfall sammen med FFM Oslo & Akershus på Oslo Nye. I år skal jeg feire juleferien hjemme hos mamma sammen med resten av familien, men jeg ønsker også å rette tankene mine til de som står litt utenfor samfunnet og ikke har noen å feire julen med. Julen kan være vanskelig å tung for de som sitter alene, så send gjerne noen varme tanker til de der ute.

Linda

Førjulstiden for meg pleier å være rimelig hektisk fordi det er innspurten av mange prosjekter, både i forbindelse med ffm og jobb. Så jeg blir alltid litt tatt på sengen en gang mellom 10 og 17 desember. Da handler jeg nesten alle gaver på nattåpne og søndagsåpne shoppingsentre og møter opp til alle avtaler ca 1 time for sent fordi jeg dobbelt booker meg. Juleroen pleier å senke seg typ 23.45 lille juleaften.

Jeg elsker for øvrig julen og trives i alt kaoset.

Line

Jul er den mest magiske tiden av året, og i år har jeg gledet meg ekstra mye til jul. Kanskje fordi min datter nærmer seg 2 år, og forstår litt mer av det som foregår enn hun gjorde i fjor. Kanskje fordi jeg har kjøpt inn litt ny julepynt, eller kanskje fordi jeg bare har ekstra mye julefølelse i år. Hvem vet! Det eneste jeg vet er at jeg gleder meg mye til jul i år, og at førjulstid (eller hvilken som helst slags tid) når man har barn i barnehage fører med seg mye sykdom. I skrivende stund har Mille feber og er ikke i form. Heldigvis er jeg frisk, og håper at jeg holder meg frisk lenge nok til at jeg får blitt ferdig med juleforberedelsene mine!

Jeg har heldigvis ikke så mye igjen. Jeg har kjøpt inn alle julegaver, og driver for tiden og baker julekaker. Jeg skal prøve meg på å lage de 7 sortene i år, men vi får se om jeg blir smittet av Mille eller ikke. Mitt beste førjulsminne foreløpig i år, er det øyeblikket når Mille fikk se juletreet for første gang. Vi hadde pyntet stuen kvelden før, og den første desember sto hun opp til jul. Det er et magisk minne jeg aldri kommer til å glemme.

Tonje

ENDELIG JUL! 

Jeg har gledet meg til jul i evigheter nå, og har nesten vært nødt til å tvinge meg selv til ikke å starte å pynte 1. november. I tillegg er det en litt spesiell jul i år, nettopp fordi jeg har fått min egen leilighet som jeg nå kan overpynte og nyte julekosen i. Til nå har jeg pyntet leiligheten med rosa nisser og juletre. Jeg har også bakt pepperkaker, kakemenn, og serinakaker, så nå mangler jeg bare fire sorter til:)) Har også sett på Snøfall-kalenderen som går på NRK og sett en del julefilmer sammen med kjæresten min. 

Kjæresten min og jeg gir julekalendere til hverandre, noe som vi synes er utrolig koselig. Jeg elsker å gi en oppmerksomhet hver dag som sier hvor mye jeg verdsetter det vi har sammen. Jeg er meget imponert over hvor flink han har vært til å lage julekalenderen til meg. For eksempel fikk jeg to visper i gull, noe som passer helt utmerket inn i interiøret mitt. Den ene vispen var liten og lett nok for at jeg kunne holde og kjæresten min var så glad for at NÅ kunne jeg være med på matlagingen. 

Julegaver er jeg også nesten i boks med. Det er veldig deilig å ha ting under kontroll, slik at man kan slappe av og gjøre det man har lyst til. Stort sett pleier jeg å shoppe julegaver og handle gjennom hele året så når julen er her er det bare å nyte julekosen, uten gave stress. 

I år ble det ikke noe sol og varme i desember, slik som i fjor når jeg var i Dubai. Savner varmen så mye og jeg hadde vært overlykkelig om noen ga meg en sydentur til julegave. Når man er muskelsyk er vinteren det verste som finnes, selv om det er koselig og fint med snø. Jeg bor i Stavanger og her regner og blåser man vekk så hadde vært fint om værgudene kan fikse litt finvær ASAP. 

Selv om mye av tiden blir brukt i min nye leilighet, er jeg ofte hjemom og prøver å nyte julekosen med alle jeg er glad i. Til helgen skal jeg ha julefest med gode venner og etter det drar jeg til Oslo for å si god jul til familien til kjæresten min, noe jeg gleder meg gløgg til!

Ada

Hei på dere.

Nå er det snart jul og jeg gleder meg veldig. Jeg synes vinteren er veldig koselig fordi man kan tilbringe tiden med folk som betyr mye. Jeg synes det er viktig å kunne slappe av og nyte adventstiden og juletiden. Så i år var jeg ferdig med alle gaver i november,så nå gleder jeg meg til å drikke kakao, gløgg og spise pepperkaker resten av desember.

Jeg vet det er mange oppfordringer om å vise at man bryr seg ekstra i julen, men jeg vil gjerne komme med oppfordringen : nemlig det å vise at man bryr seg hele året.

Her er 7 tanker/tips og ideer jeg ønsker å dele:

Nr 1: Husk at for de aller fleste er det ikke gaven som betyr noe men at man har blitt husket på av dem man er glade i.

Nr 2: Hvis man bruker rullestol eller andre hjelpemidler pynt opp hjelpemidlene så de også er klare for jula! Send det gjerne inn til oss på [email protected] så vi  kan dele det her på bloggen og facebook.

Nr 3: Husk at gaver ikke trenger å være dyre , det finnes masse bra på bruktmarkeder, fretex,gjenbruksbutikker eller man kan lage enkle gaver selv.

Nr 4: Hvis den tradisjonelle julen ikke er noe for deg så finn på din egen variant av julen.

Nr 5: Julen gir også muligheten for å ta kontakt med venner/familie og bekjente du ikke har snakket med på lenge.

Nr 6: Julen er ulik for oss alle. Noen gleder seg og noen gruer seg. Bare husk at du kan kontakte familie/venner eller hjelpeinstanser hvis det blir for tøft.

Nr 7: Synes du jula kan bli stressende? easychange sine tips fra 2017 kan være lurt å ta en titt på og husk å nyte julen det skal ikke bare være stress.

Juletips mot stress

Vi ønsker alle i FFMU og lesere av bloggen vår en riktig god jul. Ta vare på hverandre i julen og nyt tiden sammen med familie, venner, nære og kjære <3

Hvis du ønsker å dele hvordan din jul er for deg eller du har tips/ideer bare send det til [email protected] 

Tonje søsteren vår har muskelsykdom å har assistenter for å hjelpe henne med ting hun har lyst til å gjøre. Nå har hun spurt oss, Lise (17) og Maren (14), om hvorfor vi synes det er bra at hun har assistenter, selv om vi liker å hjelpe til selv iblandt. 

1. Matlaging: Lise er ikke så veldig glad i å lage mat, så hun synes det er greit å få slippe, selv om jeg, Maren, liker det. Tonje liker ikke alltid det jeg lager da, så det er greit at hun har assistenter til å hjelpe å lage den maten hun selv ønsker. 
2. Fritid: I vår familie er alle sammen veldig aktive, spesielt Maren. Hun driver med håndball flere ganger i uken og jeg, Lise,  liker å være sammen med venner og i tillegg går vi jo begge på skole så det er ikke alltid like lett å være med Tonje på det hun driver med. Det er derfor greit at Tonje har assistenter til å være med henne når vi ikke har mulighet. 
3. Taxi: Av og til har ikke mamma eller pappa til til å kjøre og hente oss, så da spør vi Tonje og assistenten om de kan kjøre eller hente.
4. Ryddehjelp: Av og til når vi har hjulpet Tonje med noe så spør vi kanskje om assistenten kan hjelpe oss å støvsuge rommet vårt, siden vi har vært så snille å hjulpet Tonje. 
5. Sminking: Tonje har ansatt noen assistenter som er superflinke til å sminke og da er det ganske gøy at vi kan få hjelp av de, når vi for eksempel skal i bursdag eller på fest.
6. Spill: Når vi for eksempel skal spille brettspill er det greit at Tonje har noen som kan hjelpe å holde kort eller flytte brikker. Da er det kjekkere å spille, for da trenger vi ikke å tenke på at vi må hjelpe Tonje.
7. Leggetid: Når Tonje har assistent kan jeg og Maren legge oss når vi vil, for da må vi ikke sitte oppe å vente på at mamma og pappa kommer hjem eller hjelpe henne i seng.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Dette er noen av tingene vi synes er viktige for at vi skal kunne være vanlige søstre og ikke Tonje sine assistenter hele tiden. Vi synes det er veldig gøy å kunne hjelpe Tonje, men vi synes det er veldig viktig at de som trenger assistenter skal få det!

Skrevet av Lise og Maren, søstrene til Tonje!

FFMU mener dette er viktig for de som skal undervise ,men her er det også gode tips for de som skal holde presentasjoner  enten det er på jobb eller skole.

Slik kan undervisere tilrettelegge for funksjonshemmede med enkle grep

KRONIKK: Studenter som trenger noe ekstra møter en hverdag der støtten, hjelpemidlene og tilpasningene de må ha for å gjennomføre studiene mangler. Det kan vi gjøre noe med.

Rannveig Svendby

PHD I MEDISINSK ANTROPOLOGI OG POSTDOKTOR VED OSLOMET – STORBYUNIVERSITETET

PUBLISERT Fredag 18. oktober 2019 – 07:28

Tekst kopiert fra :

https://forskersonen.no/kronikk-meninger-pedagogikk/slik-kan-undervisere-tilrettelegge-for-funksjonshemmede-med-enkle-grep/1579110?fbclid=IwAR3aUJ2kotA-vahC8kLkfKyS47j8rbXYzFtt8qAMJYei-VisEtGIu9Hu2ls

Beskrivelsen av kurset sa at jeg kunne nå enda litt lengre, både for meg selv og organisasjonen min. Selvfølgelig meldte jeg meg på. 

Unge funksjonshemmede annonserte at “Ildsjelprogrammet” – et kurs i samarbeid med Fundatum – skulle arrangeres, og jo mer jeg leste av beskrivelsen, desto mer lyst hadde jeg til å melde meg på. Kurset skulle være med på å gi verktøy til hvordan man kunne utvikle seg mer som person, hvem man er i ulike roller og hvorfor, og også hjelpe en til å nå målene man setter seg. Det høres kanskje ut som et skikkelig selvhjelpskurs, men etter å faktisk ha deltatt på dette er jeg nesten uten ord til å beskrive hva dette faktisk var.

I september var jeg på del 1 av kurset. Det varte en hel helg, og jeg er lamslått over hva dette kurset faktisk gjorde med meg. Jeg hadde tidligere deltatt på et kurs holdt av Fundatum, så jeg visste det kom til å bli bra. Men dette var mer enn bra. Det var nesten uvirkelig. Både jeg og de andre deltakerne var overrasket over måten denne helgen påvirket oss. Denne første kurssamlingen hadde som tema: “Deg selv, verdier og identitet –  for å komme dit du skal, må du vite hvor du vil». Hvem er jeg? Hvor vil jeg? Hvem styrer mine valg? Dette var spørsmål vi fikk, med tilhørende oppgaver som virkelig utfordret oss på det personlige planet. Vi lærte en del om karaktertrekk og styrker, og vi fant ut hvor vi var oppi dette. Vi lærte hvilken type menneske vi er og hvilke styrker vi har. Mye fordi vi lærte av hverandre og fordi de andre deltakerne hjalp oss å se hva vi egentlig har å tilby her i verden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var en intens helg med mye følelser. Vi fikk store, personlige oppgaver, og det aller meste måtte vi også dele med hverandre. Personlige samtaler med hver enkelts livshistorie, som vi måtte fortelle, snakke om og diskutere – med mennesker vi aldri hadde møtt før! Det høres kanskje skummelt ut, men wow! Det skjedde noe denne helgen, og det er vanskelig å sette ord på hva det egentlig var. Det var både latter og tårer, og store mengder beundring og inspirasjon. Å bli “presset” til å dele så mye personlig med ukjente mennesker var en unik opplevelse. Jeg visste ikke at én helg kunne føre ni mennesker så nært hverandre, at man kunne knytte så sterke bånd og føle en sånn tilhørighet til personer man aldri har møtt før. Det var virkelig bare utrolig, og jeg sliter med å finne ord som kan forklare hvordan det var til en som ikke var der.

På grunn av at kursinnholdet var så bra og at deltakerne nå var mine venner, så gledet jeg meg enormt til neste kurssamling som var i oktober. Men dessverre ble jeg syk og fikk ikke deltatt, noe jeg er ordentlig lei meg for. Men siden jeg fikk god kontakt med deltakerne på første samling har jeg derfor fått et godt innblikk i hva del 2 handlet om. Det hadde vært stor fokus på mellommenneskelig kommunikasjon. De hadde lært om hvor stor betydning ansiktsutrykk og kroppsspråk egentlig har og at verbal kommunikasjon derfor er en liten del av språket vårt. De hadde også lært en del om hersketeknikker, og blant annet hvordan mange politikere bruker dette. En av oppgavene de hadde fått var å gi hverandre gode og troverdige komplimenter. Jeg vil tro at den oppgaven slo godt an og virkelig ble ærlige komplimenter, med tanke på at deltakerne allerede hadde knyttet det spesielle båndet. Jeg skulle ønske jeg var der.

Kurset var for alle mellom 18 og 36 år som er frivillig eller ansatt i en av Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner. Noe jeg likte spesielt godt med dette kurset var at vi i utgangspunktet var veldig forskjellige mennesker. Alle kom fra ulike organisasjoner og hadde forskjellige utfordringer i hverdagen. For oss ble derfor dette en ny utfordring på det å sette seg inn i andres verden og prøve å forstå ting vi kanskje aldri hadde tenkt på.

Fundatum skal ha mye skryt. Ikke bare ga de oss et fantastisk kurs med interessant og lærerikt innhold, men de var også herlige mennesker som kommer til å bli husket av oss som deltok.

Vi var veldig forskjellige mennesker i starten, men jeg tror vi alle innså at vi ikke var så forskjellige likevel når kurset var over – nettopp fordi vi ble kjent med hverandre på en unik måte.

Tekst: Malin F. Pedersen

Filmskaperen Ben Duffy og Ajani “AJ” Murray møttes mens de jobbet med et prosjekt for Yoocan, et online fellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. På den tiden skuespilleren leve med cerebral parese slo han av en samtale med Duffy om hans dating kamper og mangel på informasjon rundt kjærlighet og seksualitet i uføre samfunnet og oppmuntret Duffy til å ta på emnet for hans neste film. Når Duffy, etter å ha blitt introdusert til funksjonshemmedes samfunn, gjennom sin dokumentar “Tinnsoldater” (2016), spratt ideen rundt med noen venner, det ble raskt klart at temaet ikke bare var av stor interesse, men av stort behov for utforskning og eksponering. Akkurat som det ble det å lage “En titt på dette hjertet” hans eneste fokus.

Gjennom hele dokumentaren åpner mennesker som lever med ulik grad av funksjonshemminger seg for Duffy og kameraet hans deler historier om deres romantiske forhold eller mangel på dem. Der noen av rollebesetningene er i sunne forhold, mens andre ennå ikke funnet den forbindelsen vi mennesker søker.

Skuespiller, sanger og rollebesetningsmedlem Ali Stroker oppsummerte grunnen til at denne dokumentaren er viktig og relevant i en tid med økende funksjonshemming:

“Hvis du ikke kjenner noen med nedsatt funksjonsevne, vet du bare ikke mye om deres verden.”

Og det er nettopp dette Duffy og hele rollen fra “Ta en titt på dette hjertet” tar sikte på å endre.

Redaktørens merknad: Den offisielle utgivelsesdatoen for “Ta en titt på dette hjertet” er ennå ikke bestemt, men screeningmuligheter ved institusjoner for høyere utdanning er foreløpig tilgjengelige.

FFMU vil gi beskjed fortløpende om vi har noe mer om utgivelsesdato, men følg gjerne Ben Duffy på Instagram @benduffypresents for oppdateringer om den offisielle utgivelsen.

Se traileren for “Ta en titt på dette hjertet”!

Skrevet av Tonje Larsen, Styremedlem

Nrk har en mini  dokumentarer og i denne episoden handler det om Rullestolbrukere.  

https://tv.nrk.no/serie/ikke-spoer-om-det/2019/MDNY14000119/avspiller

Beskrivelsen av episoden er følgende: 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Er livet ødelagt når man havner i rullestol? Kan man ha sex, og hvordan gjør man det?

Spørsmålene som stilles er i mini dokumentaren er : 

Hvorfor sitter du i rullestol ?

Er det greit å hjelpe deg?

Kjenner du at du må bæsje, og tror folk du er dum ?

Er du misunnelig på de som kan løpe?

Legger du ut bilde med eller uten rullestol på tinder?

Hvordan har du sex?

Hvordan orker du å leve sånn?

Hvis du kunne gå i morgen ville du gjort det?

Jeg har skrevet flere ganger her på bloggen om at jeg har en datter. Jeg har delt tips til produkter og ting som gjør at jeg kan være en selvstendig mamma. Det jeg ikke har skrevet så mye om er hvordan det er å være en mamma med behov for assistanse i mammarollen. 

Selv om jeg er ganske selvstendig som mamma, og kan gjøre mange av oppgavene med Mille selv, så er der fortsatt mange oppgaver som assistentene mine må gjøre for meg. Jeg klarer ikke å løfte Mille inn i bilstolen sin for eksempel, og jeg klarer ikke å bytte bleie på henne lenger. Dersom hun faller så klarer jeg ikke å få henne opp fra bakken for å trøste henne, og jeg kan heller ikke ta fra henne dersom hun har tatt noe hun ikke har lov til å ha. Da løper hun nemlig på andre siden av bordet slik at jeg ikke kommer meg bort til henne. Det er selvsagt ikke noe hyggelig for meg, men samtidig så er jeg så utrolig glad for at jeg har fantastiske assistenter som hjelper meg med det jeg ikke kan gjøre selv. Jeg bruker Prima Assistanse i min BPA-ordning, og de har vært utrolig flinke til å hjelpe meg å tilrettelegge for at assistanse og mammarollen skal fungere bra sammen. 

Når vi er ute på tur og Mille vil leke på et sted hvor jeg ikke kommer til med rullestol, så vet jeg at assistentene mine klarer å holde henne trygg, og at jeg kan se på fra sidelinjen. Det skjærer i hjertet mitt når Mille vil ha meg meg, men det løfter samtidig av 100 kilo av skuldrene mine ved at hun ikke holdes tilbake fra lek og moro fordi jeg har flotte assistenter. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her er et eksempel på en dag vi var på en lekeplass hvor jeg ikke kom meg til lekeapparatene på grunn av kanter, men at en flott assistent var sammen med henne hele tiden slik at hun fikk lekt med alt hun ville. 

Å ha assistenter til å hjelpe til i mammarollen, har absolutt vært utfordrende. Jeg har til tider blitt sjalu, og har følt at Mille har likt assistentene bedre enn meg. Jeg har hatt assistenter som ikke har skjønt rollen sin, og har gjort mye mer enn de skulle, og jeg har hatt assistenter som har virket uenige i min måte å være mamma på. Jeg har hatt oppturer og nedturer, men alt har alltid ordnet seg til slutt. Prima har hjulpet meg med å løse konflikter, og å hjelpe meg med å snakke med mine assistenter om vanskelige ting. I dag føler jeg at jeg og assistentene mine har funnet en perfekt balanse, slik at Mille vet godt forskjellen på hvem som er mamma, og hvem som ikke er det. 

I mange situasjoner, så klarer jeg å passe på Mille selv, men kan likevel ikke dra noen steder med henne alene, fordi at jeg ikke klarer å passe på henne dersom det skulle skje noe. Så en ganske stor del av min BPA-ordning, innebærer for mine assistenter å bare holde seg i bakgrunnen, og å være klar til å hjelpe meg om jeg skulle trenge det. Dette gir meg en ubeskrivelig trygghetsfølelse, og det gir meg rett og slett mulighet til å være en mamma. 

(Bildene over her er tatt av Aidafoto.no i regi av Prima Assistanse)

Skrevet av Line