Tonje satte studiene på vent da Korona inntraff Norge på grunn av risikoen for å bli smittet. Selv om det var veldig kjipt der og da har hun nå sammen med forloveden Morten bestemt seg for å lage en informasjonskanal for funksjonshemmede turister i Norge. Tonje søkte Solofondet om støtte til prosjektet og har fått innvilget en sum slik at reisekostnader blir dekket slik at Tonje og Morten kan reise for å undersøke at attraksjonene er tilgjengelige. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

De har bestemt seg for navnet Accessible Norway. Denne nettsiden skal være et informasjonssenter online for norske og utenlandske turister som har et ønske om å oppleve Norge som det flotte og storslåtte landet vi bor i. Norge har et hav av muligheter, også for funksjonshemmede turister, men hvor er denne informasjonen?

Denne informasjonen er det de ønsker å nå ut til folk med! De vil at alt nødvendig informasjon for disse turistene skal være samlet på ett sted slik at det blir lettere for dem som allerede har vanskeligheter, å reise rundt i Norge og oppleve det Norge kan by på innenfor kultur, historie, natur og idrett. 

– Personer med en fysiske utfordringer har ofte mye å tenke på og det skal være like enkelt å dra på ferie, selv om man for eksempel sitter i rullestol slik som meg, sier Tonje.

Tonje ble diagnosert med den nevrologiske muskelsykdommen SMA type 2 i en alder av ett år. Hun har hele livet sittet i elektrisk rullestol og har behov for hjelp 24 timer i døgnet. Hennes store hjelpebehov definerer ikke reiselysten og anledning til å gjøre noe som kan hjelpe andre i en lignende situasjon! Hun er ekstremt reisevant og har reist til store deler av verden. Flere av disse reisene er basert på informasjon fra en slik kilde som dem ønsker å oppnå med Accessible Norway. Tonje og Morten vil gjøre det enklest mulig å reise for turistene og lokale beboere i Norge!

– Da jeg og min samboer og forlovede, Morten Grønbech skulle sjekke ut hva Norge kunne by på for dem i rullestol ble vi overrasket over at det ikke finnes noe særlig informasjon om hvordan man kan oppleve Norge i rullestol. Sammen fant vi ut at dette burde vi gjøre noe med. Ikke bare for meg selv, men for de 15% av turister som er funksjonshemmede som har et ønske om å dra på ferie i Norge. Jeg har et stort behov for tilrettelegging og hvis det passer for meg, passer det for de fleste, sier Tonje.

Så kort fortalt; Hva er egentlig Accessible Norway? Og hva gjør dere?

Accessible Norway er en informasjonsplattform for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målet er å sørge for at besøkende får informasjonen og støtten de trenger for å reise i Norge. Accessible Norway har et stort fokus på å ha informasjon innen rekkevidde, slik at man kan bruke mer tid på å reise i stedet for å prøve å finne ut hvordan man skal få reisen til å fungere for seg. Dem ønsker å være en hjelpende hånd og finne ut hvordan de kan hjelpe deg som turist best mulig.

– Vi i Accessible Norway gjør all forskningen slik at du ikke trenger å bruke så mye tid på å finne ut av det selv. Vi håper at siden vår kan åpne andres tankesett og gjøre det enklere å reise for alle!

Når kommer nettsiden?

– Nettsiden blir lagt ut innen neste år. Morten har ansvaret for å bygge nettsiden og han gjør alt fra bunnen av, så det vil ta lengre tid når han også er i full jobb, men resultatet blir mye bedre. Jeg står for innholdet, men allerede nå kan du følge oss på Instagram og Facebook, hvor vi kommer med jevnlige oppdateringer om tilgjengelige steder man burde reise til. Vi håper du vil følge oss på veien, avslutter Tonje.

Vi i FFMU synes dette er superspennende og gleder oss til å se det endelige resultatet og følge med videre!

Følg Accessible Norway på Instagram med brukernavnet @accessiblenorway og på Facebook under samme navn.

Hei alle sammen.

Som mange av de andre i styret har delt av sine sommerplaner, har nå turen kommet til meg. Denne sommeren er litt annerledes enn det vi er vant til, men heldigvis har været vært vist seg fra sin beste side, noe som har gjort at jeg har tilbragt mye tid i solen på verandaen. Så langt vært har min sommer vært veldig bra.

Mine sommerplaner var ikke veldig store. Jeg har akkurat flyttet til ny leilighet, så har mye brukt tid på å komme i orden i nytt hjem. Jeg har vært mye besøk hos familie, truffet igjen venninner som jeg ikke har sett på en stund, vært på utflukter og turer i vakker natur, badet, holdt på med mye håndarbeid , og jobbet litt fra hjemmekontor. Reiseplanene mine er nå først i august. Da blir det en liten norgesferie for å besøke min samboer sin familie på nordvestlandet.

Selv om situasjonen er som den er, og hverdagen har vært annerledes, og vi må ta litt mer hensyn, har mitt fokus  hele tiden vært å ha en så normal hverdag som mulig. Jeg har lært meg og sette ekstra pris på å nyte de små øyeblikkene

Jeg ønsker deg fortsatt en riktig fin sommer. Nyt tiden sammen med familie og venner. Og når høsten kommer gleder jeg veldig og komme igang med en ny jobbperiode sammen med resten av den herlige gjengen i FFMU.

Ta vare på hverandre <3

Sommerhilsner fra Ingebjørg

Sommer har begynt og selv om den er veldig annerledes i år gleder jeg meg veldig! Jeg og Morten skulle jo egentlig dra til USA på årets SMA-konferanse, til Spania og aktiv uke, men slik ble det ikke. Heldigvis ser det ut til at det blir fint vær i Norge i år også, og det hjelper jo veldig når man ikke kan dra utenlands. 

Til nå så har vi vært en del på piknik og hatt noen helger på hytta som ligger på Ombo, utenfor Stavanger. Det er utrolig deilig å bare bytte stue og soverom noen dager. Vi har jo vært bare hjemme i over to måneder, så det blir deilig å reise bort. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den første turen vi skal på er til Oslo i forbindelse med sommeravslutiningen til Morten. Det skal visst være en liten avslutning på en hytte så jeg føler meg komfortabel med å slippe han litt ut av synet. Han har vært utrolig flink og tålmodig i denne corona-tiden, så jeg syns han fortjener å komme seg bittelitt vekk. Vi er jo sammen 24 timer i døgnet nå så det blir litt rart. 

Den uken vi er i Oslo bor vi hjemme hos familien hans og jeg håper det blir fint vær slik at jeg kan være ute på oppdagelsesferd de timene han jobber. I tillegg skal vi møte noen venner og familie. Dette gleder jeg meg veldig til. Når man ikke får lov til å møte folk gleder man seg ekstra mye når man endelig får se kjente fjes igjen. 

Etter uken i Oslo er vi hjemme i under en uke før vi tar ordentlig ferie og drar på hytta til Morten som ligger på Hvaler. Jeg har aldri vært der så det blir spennende, og ikke minst hyggelig å se familien til Morten igjen. Hytten ligger ved sjøen så det kan være vi drar på båttur. Kanskje det blir så varmt at jeg tør å bade. 

Utenom å sole seg håper jeg at jeg får tid til å utforske hvor enn jeg er. Kanskje vi drar på telttur? Norge er jo utrolig vakkert og jeg syns egentlig dette her med Norgesferie er veldig bra. Hadde ikke grensene vært stengt så hadde jo flere av oss dratt utenlands og gått glipp av alt det fine Norge har å by på. I år slipper vi også mye utenlandsk turisme og da er det jo lettere å kose seg.

Jeg håper at alle medlemmene våre får en finfin sommer og spiser mye is, selv om ting er litt annerledes enn det pleier.

God sommer!

Skrevet av Tonje Larsen

Jeg fikk i oppdrag av FFMUs bloggansvarlig å skrive om mine sommerplaner, og denne sommeren blir annerledes for mange av oss, inkludert meg. Jeg må være forsiktig, noe som betyr at jeg må holde meg unna alle steder der folk oppholder seg. Har du tenkt på hvor mange steder det egentlig er? Alt fra butikker til parker og severdigheter. Jeg kan ikke engang dra på restaurant for å spise en god middag, eller sitte på en utekafé og nyte en milkshake.

Men det betyr ikke at sommeren trenger å bli kjedelig. Jo, jeg kommer nok til å tilbringe mye tid hjemme. Men gjett om jeg er glad for at jeg har stor terrasse! Der kan jeg nyte varmen og dulle med blomster. Det er ikke til å legge skjul på at jeg eeelsker planter, så når det ligger jord og potter strødd utover verandaen, ja, da vet man at jeg har hatt en fin dag!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det å være ute er jo nettopp det mange av oss kommer til å gjøre denne sommeren. Jeg har i hvert fall planer om å dra på noen utflukter. Å bare sitte ved et vann og nyte tilværelsen, mens kjæresten prøver å fiske middag til oss. (Det blir sikkert grillmat fra butikken den dagen også). Og ellers skal jeg tilbringe tid med familien, som har kjørt med campingvogn fra Lofoten og nedover til meg på Østlandet. Det ble ikke noe tur på meg nordover, siden jeg må unngå fly og flyplasser, så da kom de heller til meg.

Når situasjonen er som den er og jeg må være forsiktig, så gjør jeg og mine det beste ut av det. Det samme håper jeg resten av medlemmene i FFMU gjør, og at alle får en fin sommer. Og så, når høsten nærmere seg, gleder jeg meg til å bli kreativ i FFMU-styret og finne på aktiviteter og arrangementer på andre måter enn vi ellers pleier å gjøre.

Jeg ønsker deg og dine en strålende fin sommer!

Hilsen Malin F. Pedersen, leder i FFMU

Nå skal jeg bjeffe litt her. Dette er ganske “out of character” som vi sier på filmspråket, men jeg må luftet ut om noen ting. Jeg har sett meg lei av forutinntatte mennesker.

Jeg har i noen perioder prøvd meg på Tinder. Ja, jeg veit godt at denne plattformen stort sett er overfladisk og at man sjelden finner den dype kjærligheten der. Men jeg syntes det er hyggelig å ta en øl og bli kjent med folk. Det blir lenge mellom hver gang jeg er aktiv der, med god grunn. Det å bli avvist er en del av gamet, men det å bli avvist før man møtes fordi man er annerledes er kjipt. Folk jeg har chattet med har vært veldig interessert og gira helt til jeg forteller at jeg sitter i rullestol. Da har det en tendens til å dukke opp andre planer, eller god gammeldags ghosting. Dette har skjedd flere ganger. Denne gangen rakk jeg ikke fortelle det, men resultatet ble likt. Nå handler ikke dette innlegget om mitt “rikholdige” kjærlighetsliv, men om det å gi folk en sjanse. En holdningsendring.

Jeg hadde en tindersamtale på morgenen i dag, som gjorde meg rimelig irritert. Vedkommende jeg matchet med var i samme bransje og vi hadde mye til felles. Hun foreslo at vi skulle være spontane og ta en kaffekopp senere i dag, noe jeg var gira på. Tid og sted var satt. Ti minutter senere sender hun melding og forteller at det har dukket opp ett møte, og at vi får ta det igjen en annen dag. Tonen hadde endret seg og jeg skjønte greia. Jeg forsto at hun hadde googlet meg og sett at jeg sitter i rullestol. Jeg har nemlig ingen tydelige bilder av hele stolen eller skriften “Hei, jeg sitter i rullestol” i bio´n min. Av to grunner: ved å vise stolen får man dessverre ingen matcher, og jeg syntes ikke det burde si noe om hvem jeg er som person.

Hun sender meg deretter en link til en eldre nettsak fra P3-dokumentar, og spør om dette er meg. Jeg svarer at det er det. Hun sa at hun var glad for at google hadde gjort henne den tjenesten med å finne ut av stolen. Hun kommer deretter med anklager mot meg, om at hun er lei av folk som skjuler hvem de er. Hvem jeg ER? Jeg er ikke stolen. Hun forsvarer seg med at hun selv har vokst opp med en mor i rullestol og er “forkjemper for alle menneskers mulighet til å leve gode liv”, som man også kan kalle det å ta en kaffe med noen. Snakk om å være dobbeltmoralsk. I det ene øyeblikket ville hun møtes, men så gjorde google henne en tjeneste og fant hun ut at jeg satt i rullestol, noe som gudskjelov sparte henne for ett forferdelig møte med meg. Men hun liker rullestolbrukere altså, det er ikke noe stress.

Jeg vil at alle dere med “gode holdninger” skal tenke etter om dere faktisk lever etter de? Eller er det bare behagelig å ha politisk korrekte meninger? Dette gjelder mange saker i dagens samfunn. Jeg skal ikke være moralpoliti, men tror det er fint for alle og tenke over dette i blant. Jeg forstår godt at det å date noen i rullestol fører med seg mange tanker om hva som funker og ikke. Kan godt hende det ikke var dette du så for deg. Null stress. Men det handler om å gi folk en sjanse. Rullestol eller ei.

Jeg forklarte at jeg virkelig ikke hadde behov for å skjule noe. Vi hadde akkurat begynt å chatte. Men siden hun så ivrig foreslo kaffe, tok jeg meg ikke tid til å forklare alt ved meg. Men er det slik vi skal gjøre det? Fint om du sier ifra at du har ADHD, er deprimert eller sliter med angst før vi møtes til kaffe, så slipper jeg bryet med å møte deg.

Disse holdningene ser jeg flere steder i samfunnet. Folks forhåndsdømming av mennesker med annen etnisitet, legning eller funksjonshemming. Eller til og med om du er fra bygda eller byen. Lista er lang. Kan vi bare slutte med det? Folk er folk faan!

Teksten er skrevet av Mats Bjerknes

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Frambus fagpersoner gir informasjon og svarer på spørsmål om de ulike diagnosene senteret arbeider med. Slik bidrar dem til å gi oppdatert, diagnosespesifikk kunnskap til personer med en sjelden diagnose, pårørende og tjenesteytere, slik at de sammen kan finne gode løsninger for barnehage, skole, arbeid, fritid, eget hjem eller annet som er aktuelt i løpet av livet.

Dette tilbyr Frambus informasjons- og veiledningstjenester:

• Kvalitetssikrede diagnosebeskrivelser på nettsidene våre
• Henvendelser via telefon
• Henvendelser via e-post, chat og sosiale medier (unngå sensitiv informasjon)
• Møter via videokonferanse, på Frambu eller lokalt
• Innlegg på kurs, konferanser og samlinger i regi av foreninger eller andre

Hvem som helst er velkommen til å kontakte Frambus fagpersoner. Det trengs ingen henvisning.

Tjenesten kan handle om en eller flere personer med diagnose eller bestemte tema eller diagnoser.

Både personer med diagnose, pårørende og fagpersoner kan søke om møte med Frambu. Les mer om dette her:

• individuell tjeneste (om enkeltbrukere)
• systemrettet tjeneste (til lokalt eller regionalt tjenesteapparat, brukerforeninger eller interesseorganisasjoner).

Les mer på https://frambu.no/informasjons-og-veiledningstjenester/

Muskelnytt er foreningens medlemsblad og her publiseres mye nyttig informasjon og nyheter om det å være muskelsyk og å leve et godt liv. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi i FFMU tenkte du som leser kanskje har gått glipp av at Muskelnytt nå er å finne i digital utgave. Det synes vi er en fantastisk ordning som gjør at vi kan lese magasinet til foreningen uansett hvor man er! Vi er også svært glad for at dette gir en mulighet for dem som ikke har krefter til å bla frem og tilbake i et fysisk eksemplar!

Her er linken som går til de digitale utgavene 

Muskelnytt

Skrevet og publisert av Tonje

Tiden nå er spesiell. Korona har gjort at vi må endre store deler av hverdagen vår og måten vi lever på. Men hvordan er det for de som har BPA? Vi har spurt medlemmene våre!

For mange av våre medlemmer har hverdagen blitt totalt snudd på hodet. Det gjelder mange mennesker nå. Men en stor del av våre medlemmer får litt ekstra utfordringer når et virus som korona kommer og forandrer dagene, for de er i risikogruppa og risikerer å bli alvorlig syk om de blir smittet. Oppi det hele er mange også helt avhengig av brukerstyrt personlig assistanse, også kalt BPA. Vi ville derfor finne ut hvordan dette påvirker våre medlemmer, så vi spurte noen av de.

«Jeg synes det har vært vanskelig å vite hva jeg burde gjøre. Jeg er avhengig av hjelp, men samtidig blir smitterisikoen større for hver assistent som kommer inn i hjemmet mitt», sa en av de. Og det er jo nettopp dette som gjør situasjonen så utfordrende. Hvordan kan man vurdere hva som er best å gjøre i en slik situasjon?

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Et annet medlem gjorde et stort tiltak for å beskytte seg selv: «Jeg valgte å permittere alle assistentene mine. Nå er det kun familien og kjæresten min som tar vare på meg». Dette synes vi høres ut som et godt valg når man har muligheten til det. For noen er de nærmeste en utrolig stor ressurs og trygghet – spesielt nå som hverdagen er annerledes. Men for noen er ikke dette et alternativ. De har derfor valgt å beskytte seg ved å gjøre andre tiltak. Blant annet har noen satt inn strenge smittevernstiltak som assistentene må følge. Både strenge rutiner for håndvask, uniform på jobb og spriting av overflater og gjenstander. Andre har valgt å begrense antall assistenter og hvem som får komme på jobb. 

«Hos meg får ikke de som jobber på andre steder komme på jobb hos meg, hvis det er en jobb som gjør at de blir ekstra utsatt for smitte. Det gjør at jeg har litt færre assistenter, men det er tryggere for min del. Jo mer jeg kan begrense smitterisikoen, desto bedre er det!»

Men hvordan får man BPA-ordningen sin til å gå rundt når man egentlig har behov for flere assistenter? Noen av medlemmene våre fortalte at de var midt i intervjurunder, og ansettelse og opplæring av nye assistenter da det ble igangsatt karantene og begrensinger. For de skapte det vanskeligheter. De aller fleste foretrekker jo å møte de som har søkt på assistentstillingen, for det er ofte viktig å kjenne på om kjemien er riktig i en slik jobb. Men dette er noe de fleste vil unngå nå, for man vil jo ikke utsette seg selv for potensiell smitte. Derfor har noen kommet med kreative løsninger som å intervjue via videomøte. «Det er kanskje ikke en optimal løsning, men det er iallfall bedre enn ingenting», sa en av medlemmene våre. 

Og nå høres det kanskje ut som at korona har skapt kun problemer for våre medlemmer med BPA, men det har også dukket opp positive sider med dette. Fordi mange har blitt permittert fra andre jobber eller at de som studerer nå ikke er på skole, er flere tilgjengelige til å ta ekstravakter på sin BPA-jobb. Dette har vært til stor hjelp for mange, da korona også har skapt større sykefravær. Andre har også blitt permittert for lengre tid i sin vanlige jobb og har derfor fått seg ekstrajobb som BPA. Dette gjør at våre medlemmer har mulighet til å ha nok assistenter i arbeid, selv om situasjonen er mer utfordrende enn før. 

Noe annet som er positivt er at BPA-yrket anses som en samfunnskritisk jobb. Det gjør at de som er avhengig av BPA faktisk er sikret og vet at de ansatte kommer på jobb. For de av medlemmene våre som er i risikogruppa er det også en stor trygghet at assistenter blir prioritert når det gjelder å bli testet for korona. Da vet de at om noen har symptomer kan de enkelt bli testet.

«Jeg synes det er fint å vite at BPA blir sett på som helsevesen nå, og at de derfor anses som like viktige som annet helsepersonell. Det er trygt å vite at jeg får hjelpen jeg trenger fra mennesker som jobber hos meg til vanlig. Det hadde blitt veldig skummelt om jeg for eksempel måtte hatt hjemmetjeneste nå. De er innom mange andre og risikoen for smitte ville ha økt. Nå vet jeg at de som kommer på jobb tar hensyn til meg og gjør de smittevernstiltakene jeg har satt igang, for de kjenner meg og vet hvor farlig viruset kan være for meg.»

En ting er i hvert fall sikkert: Våre medlemmer er kreative og løsningsorienterte når nye utfordringer dukker opp!

Tekst: Malin F. Pedersen 

Foto: Unsplash.com

Det er snart et år siden jeg møtte den personen som nå har blitt min samboer og nå  forlovede. Hun heter Tonje er den som vanligvis skriver her på bloggen. Denne uken ble jeg spurt om å skrive ukens blogginnlegg, og da tenkte jeg at det kunne være en god anledning til å skrive om hvordan det er å dele livet med en person som har SMA. Jeg heter Morten, er 26 år og kommer fra Oslo. Jeg møtte Tonje i fjor da jeg ble sendt til Stavanger av jobben min for å jobbe med et prosjekt her hele høsten. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Første gang jeg møtte Tonje var jeg litt usikker på hvordan jeg skulle oppføre meg. Jeg visste ingenting om hva som feilet henne annet enn at jeg så at hun satt i rullestol. Kunne jeg håndhilse? Siden jeg ikke visste om det gikk tror jeg jeg lot være, men Tonje er heldigvis en person som sier ifra, så jeg tror hun sa at det bare var å ta hånden hennes selv om hun ikke selv kunne løfte den. Det er sånne små ting som kan gjøre et møte litt rart eller “kleint”. Jeg tror usikkerheten skyldes mye at jeg ikke har omgåttes så mange personer som sitter i rullestol eller som har muskelsykdommer, mer enn at jeg har fordommer mot sånne personer. Noe annet jeg tenkte på dem første gangen jeg møtte Tonje var om det kanskje feilet henne noe mer enn bare det at hun satt i rullestol. Jeg visste ikke at det som feilet Tonje bare sitter i musklene, og at hun er helt normal på alle andre måter. Det viste seg fort at jeg hadde med å gjøre en utrolig reflektert og hyggelig person.

Det tok ikke lang tid før vi fant tonen, og da skulle jeg raskt lære mye om SMA, og hvordan det påvirker livet hennes. Det er en del ting i hverdagen som gjør livet litt annerledes når man har en muskelsykdom og sitter i rullestol, men jeg har også funnet ut at det egentlig er veldig få begrensninger i hva man kan gjøre hvis man bare er litt løsningsorientert og ikke gir opp. For eksempel har jeg blitt ganske vant til å løfte Tonje rundt omkring, for eksempel fra rullestolen til sofaen eller sengen til rullestolen. Det er nok ikke så mange menn som løfter kjærestene sine så mye som meg. Men ifølge Tonje er dette god trening.

I tillegg er jeg blitt vant med å hjelpe Tonje med å spise siden hun ikke selv kan bevege armene nok til å spise selv. Det var litt rart i begynnelsen, men nå tenker jeg på det som bare hyggelig, og helt normalt. 

Siden Norge ble stengt ned i midten av mars har jeg hatt hjemmekontor, og jeg har passet på Tonje mye av tiden. Hun har valgt å permittere assistentene sine som et tiltak for å unngå Covid-19-smitte. Når vi er kun oss to passer jeg ekstra nøye på siden Tonje innimellom kan få litt problemer med å hoste. Dette synes jeg var dramatisk i begynnelsen, men er noe man raskt vender seg til om man er mye sammen med noen som har liten lungekapasitet i forhold til det som er normalt. Det er ikke så dramatisk som det høres ut som, og selv om jeg bruker mye kraft når jeg trykker mot brystet hennes går det fint.

Hittil har jeg skrevet mye om utfordringer i hverdagen, men det er også mange positive sider ved sykdommen. For eksempel har Tonje rett på brukerstyrt personlig assistent (BPA) mesteparten av døgnet. Dette gjør at de kan bidra mye med praktiske ting hjemme, og jeg slipper å gjøre mye av det Tonje ikke kan gjøre fordi hun sitter i rullestol. Vi har også rullestolbil og kan bruke handikapparkering til å parkere og slipper bompenger. 

I løpet av den tiden jeg har kjent Tonje har vi rukket å oppleve mye fint sammen. Jeg tror det fineste må være når vi var i Bahrain sammen i forbindelse med et jobbprosjekt jeg har jobbet med i Saudi-Arabia. Selv om Bahrain på langt nær er så rullestolvennlig som Norge, klarte vi å komme oss rundt omkring, og jeg tror Tonje satt veldig pris på varmen der nede.

Fremtiden er uviss i den forstand at vi ikke vet når vi kan slutte å leve så isolert som vi gjør nå. Tonje tar ingen sjanser når det kommer til Covid-19, og kanskje må vi vente til en vaksine er på plass før vi tør å leve som vi gjorde før viruset ble til en verdensomspennende pandemi. I sommer har vi uansett planlagt å besøke min familie på Hvaler i Viken. Da blir det godt med litt etterlengtet ferie.

For å oppsummere så kan jeg si at jeg på ingen måte ser på det at Tonje har SMA som en byrde, og at alt det gode vi har sammen på lang vei overveier de utfordringene som sykdommen bringer med seg. Vi har det utrolig fint sammen og kunne ikke hatt en bedre solstråle i livet mitt.

Skrevet av Morten Grønbech