LINE GLEDER SEG OVER FRIHETEN MED BPA

I snart fire år har Line Nordal hatt brukerstyrt personlig assistanse – BPA gjennom Prima Assistanse. Det gjør henne i stand til å ha full frihet over eget liv, til tross for sin funksjonshemming.

 

Lille Mille sjarmerer omgivelsene, og mamma Line har mulighet til å dyrke den viktige mammarollen takket være BPA og assistenter fra Prima Omsorg. Malin Langåker (i bakgrunnen) er en av dem.

 

-Det gjør at jeg er i stand til å være mamma, kjæreste og venninne fullt ut, ikke bare funksjonshemmet, forteller Line Nordal.

Vi møter henne hos Prima Assistanse i Breivika. I snart fire år har hun vært kunde hos selskapet som sysselsetter rundt 300 ansatte i Ålesund og omegn.

Line kommer kjørende i sin elektriske rullestol. Oppå henne kravler datteren Mille på snart to år, men de er ikke alene. For sammen med dem kommer også Malin Langåker, en av Line sine assistenter.

Malin er i nærheten, stille, men klar til å assistere Line med både lille Mille og andre ting hun trenger.

Line har sykdommen Spinal Muskel Atrofi – SMA3, en muskelsykdom som gjør at hun er avhengig av å få nettopp BPA, og hun lovpriser ordningen.

-Foruten at jeg kan bruke livet mitt til å være datter, mamma, kjæreste og venninne så gjør det meg i stand til å gå på kino når jeg vil, ta en handletur når det er nødvendig, og jeg slipper at kjæresten min kun skal være en omsorgsperson som skal pleie meg, men kan heller være kjæresten min.

Å komme seg ut i naturen er like viktig for Line og andre funksjonshemmede som funksjonsfriske. Her er hun og datteren Milla ute på tur sammen med assistent Cecilie Grønningsæther fra Prima Assistanse. Foto: Aidafoto.

 

-Hva betyr det rent mentalt for deg å ha BPA?

-Mye. Uten BPA kunne vi kanskje ikke hatt det familielivet vi har i dag, sier Line, og følger ettåringen med blikket der hun romsterer blant pepperkaker og julepynt hos Prima Assistanse.

-Og jeg tenker på Mille når hun om noen år skal studere. Da skal hun slippe å vegre seg mot for eksempel å studere i en annen by, av frykt for om jeg klarer meg, sier hun.

-Hva gjør assistentene for deg?

-Alt jeg ikke kan gjøre. De vasker, er med og handler, skifter på Mille og en rekke andre viktige ting.

-Men dere har en fremmed i huset mange timer i døgnet. Blir dere vant til det?

-Ja, og de er dyktige til ikke å gjøre noe ”vesen” av seg. De kommer når jeg har behov for dem, det er ikke slik at de sitter og slenger i sofaen på stua. De gjør en jobb som er viktig for meg, sier Line.

Susanne Strømmen og Hilde Schrøder Røyset er henholdsvis

avdelingsleder og BPA-koordinator hos Prima Assistanse.

 

Susanne Strømmen er avdelingsleder for Prima Assistanse i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Hun forteller at Line er et godt eksempel på at BPA gir frihet til å leve det livet en ønsker både for den enkelte og familien rundt.

-For å fortelle litt om oss så kom Prima Assistanse til Ålesund i 2014 og har siden da vært leverandør av BPA-tjenester for blant annet Ålesund kommune. Alle kommuner er lovpålagt å ha BPA, og det er kommunen som innvilger BPA for barn og voksne som har et stort og varig assistansebehov.

I dag er vi en betydelig arbeidsgiver med om lag 300 ansatte, 130 av disse er fast ansatte, forteller hun.

-Hva er viktig for en bruker av BPA?

-Helt først, vi kaller ingen for brukere, men assistansemottakere. Har du BPA leder du selv din ordning eller en annen person gjør det. Du ansetter dine egne assistenter, bestemmer når og hvor assistansen skal gis, og hva assistenten skal gjøre. Vi sier også at en BPA-assistent jobber i et annerledes serviceyrke. Arbeidslederne skal ha full frihet og være likestilt med oss som er funksjonsfriske. Med andre ord skal de kunne leve sine liv i full frihet til å gjøre det de ønsker å gjøre, være den de ønsker å være.

Det er dessverre store forskjeller i BPA-tilbudet i ulike kommuner.  – Jeg har vært heldig og er godt fornøyd med Ålesund kommune, forteller Line.

Hentet bypatrioten.com og publisert av Tonje for FFMU

Gratulerer med dagen!

Vi i FFMU ønsker alle våre medlemmer en riktig fin dag! Uansett hvordan man feirer dagen blir det en dag utenom det vanlige. Vi vet at mange av våre medlemmer er i risikogruppen og velger å ta mer avstand fra sosiale aktiviteter, og dermed får en 17. mai som kanskje er litt ensom og kjipere enn det mange skulle ønske. Vi i FFMU vil du skal vite at du ikke er alene! Det er spesielle tider for alle og enhver, og det beste man kan gjøre er å ha en positiv holdning og gjøre det beste ut av situasjonen.

Igjen: Gratulerer med dagen!

Hilsen styret i FFMU

Foto: Frank Pedersen

Tonje på eventyr: Back in Saudi

Hei alle sammen! Nå er det en stund siden jeg kom tilbake fra tur nr to, men jeg tenkte dere ville ha hatt gleden av å høre om hvordan turen som skulle være to uker ble til fire dager. Dagene var fylt av spenning men på de fire dagene fikk jeg også opplevd en del. Vi dro fra Oslo 9 mars og hjem 14 mars.

 

Ca. en uke før avreise ble turen vår til Bahrain kansellert fordi Bahrain stengte grensene. Selvfølgelig synes vi dette var skummelt, men vi tenkte at vi likevel ville reise, så vi bestilt nye flybilletter til Saudi-Arabia og pakket koffertene som om turen skulle gå smertefritt. Jeg gledet meg virkelig til å være sammen med Morten, min da kjæreste (VI ER NÅ FORLOVET!) i to uker. Gledet meg til å oppleve varmen og komme meg litt bort fra hverdagen. 

 

Helgen før avreise dro jeg til Oslo for å møte Morten da vi begge var invitert i dåp til hans niese, Ellie.  Det var fint å ha han litt tilbake i Norge, selv om han kom for en helg. Synes det var veldig flott at han orket å dra helt fra Saudi-Arabia for en liten helg. 

 

 

Mandag skulle jeg og Morten dra til Saudi-Arabia, men på morgenen før vi skulle dra til flyplassen leser Morten på nyheter at Saudi-Arabia  stenger grensen fra Abu Dhabi så vi tok ingen sjanser og vi bestilte nye flybilletter som skulle gå via Tyrkia. Vi fikk ikke beskjed om at flyet var kansellert før 30 min fra avreise, så det var godt vi ordnet oss nye flybilletter.  Morten har en jobb som er veldig viktig så det var derfor viktig at han kom seg ned igjen så fort han klarte. 

 

 

På flyplassen i Tyrkia leser vi på nyhetene at også Tyrkia blir stengt  ute, men heldigvis fløy flyet vårt og vi landet trygt i Saudi-Arabia. Vi var veldig glade for at vi kom oss trygt frem til hovedstaden Riyadh, men nå ventet en 4 timer lang reise gjennom ørkenen i stua full bil med bagasje. Vel fremme i Al Khobar  var klokken 10.00 på morgenen, og Morten dro direkte til jobb uten å være innom hotellet.  Han mente det ville gå helt fint å sjekke inn uten han. Det gjorde det også fordi hotellet kjente meg igjen og tok meg godt imot. Det er jo et femstjerners hotell så de behandler alle på hotellet som kongelige. 

 

Første dagen tok vi det veldig med ro, men vi dro innom matbutikken som ligger like ved. Denne butikken er som Coop Obs fordi de har så mye mer enn bare mat. Butikken har to etasjer men vi orket bare å gå i den ene. Vi, altså assistenten min og meg handlet lunsj og litt snacks til hotellet. Jeg kjøpte meg også litt interiør til leiligheten min hjemme i Norge. 

 

Etter litt avslappning på hotellet kom Morten hjem fra Jobb og vi gikk ut å spiste på restauranten til hotellet. 

 

 

Neste dag var jeg nede ved strandpromenaden for å ta litt bilder. Promenaden er veldig fin og man får sett mye av kulturen. Jeg var faktisk nede ved strandpromenaden tre ganger i løpet av fire dager. Promenaden ligger like ved hotellet så det var fint å komme seg bort fra trafikken. 

 

Tredje dag dro vi på shopping på et gigantisk shoppingsenter. Jeg fikk nummeret til sjåføren til Morten som han bruker når han er her nede. Han er veldig hjelpsom med å få rullestolen min inn og ut av bagasjerommet. I Saudi finnes ikke rullestoltaxier så jeg hadde tatt med meg skinnene og fikk alt til å fungere. Jeg har vært på shoppingsenteret før men da hadde jeg en manuell rullestol og Morten trillet meg rundt et par timer. Nå derimot hadde jeg frie tøyler og han kom ikke før på kvelden når vi skulle spise middag, så jeg koste meg VELDIG. Jeg har bare positive opplevelser når det kommer til møte med befolkningen her nede. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fjerde, altså siste dag, spiste vi felles middag med de på jobben til Morten. Det var superhyggelig, men vi diskuterte også at nå som det er færre og færre muligheter får å komme oss hjem, burde vi dra. Slik at vi ikke ble låst inne her nede. Så dagen etterpå måtte vi kjøre tilbake til hovedstaden, Riyadh. Innsjekk var litt problematisk da de ikke er vant til at noen har med seg en elektrisk rullestol og servicen var heller ikke like fantastisk som i Bahrain, men vi klarte det etter mye diskusjon. Ikke nok med dette var også flyet kraftig forsinket. På grunn av tekniske feil kunne ikke flyet ta av før flere timer etterpå.  Dette gjorde at flyet i London dro fra oss, men heldigvis ble vi ombooket automatisk og måtte bare vente et par timer. 

 

 

Jeg er veldig veldig glad for at vi dro på den tiden vi gjorde, da flyet vi tok til London var det siste som gikk. Hadde vi ventet en dag til måtte vi tatt en stor omvei. Denne omveien tok kollegaene til Morten, men jeg fikk Morten til å være med meg. Nå sitter vi trygt hjemme i Stavanger og har valgt å leve livet i karantene til vi er trygge på å gå ut. Jeg har ingen assistenter på jobb så her er det familien og min fantastiske forlovede som hjelper meg til å få livet til å gå rundt. Morten har hjemmekontor og synes det er fint, selv om han egentlig burde vært i Saudi-Arabia for å få tilgang til mer informasjon. Vi gleder oss begge til at livet går tilbake til normalen, slik at jeg får vært med på flere eventyr med han.  

 

Skrevet og publisert av Tonje.

Slik håndterer dere et samliv med kronisk sykdom

VÅG Å LEKE:

Husk at partneren din valgte deg, ikke sykdommen. Du ER ikke diagnosen din.

Forhold der den ene har en kronisk utfordring, sliter mer enn andre par, skriver Norsk Revmatikerforbund.

De har derfor utviklet gode 6 samlivsråd for par som lever med kronisk sykdom, men rådene kan med fordel brukes av alle par!  

1. Vær åpen.

Kommunikasjon må til for at andre skal kunne vise omsorg og empati for den som er syk – eller har det vondt.

Snakk for deg selv: Snakk om dine egne tanker og følelser fremfor å gjette på hva kjæresten føler og tenker.

2. Håndter følelsene.

Sykdom påvirker følelser og tanker. Snakk med andre i samme situasjon. Delt sorg er halv sorg!

Slik takler du sorg: Anerkjenn de følelsene du har. Ikke tenk at noen følelser er riktig eller feil.

venninner som ler
© Getty Images VÆR FORNØYD MED Å VÆRE DEN DU ER:

På den måten utstråler du energi som gir folk lyst til å være sammen med deg.

3. Vær sosial med god samvittighet.

Å ha venner og et sosialt nettverk utenom forhold er viktig for den mentale helsen.

Venner øker livskvaliteten: Se tipsene til hvordan du kan etablere nye vennskap som voksen.

4. Vær tydelig og ha realistiske forventninger.

Hva er viktig for deg og for dere sammen. Gjør prioriteringer slik at begge blir hørt.

5. Vis at du setter pris på den andre.

Alle trenger oppmerksomhet og omsorg fra partneren. Husk at partneren din valgte deg, ikke sykdommen. Du ER ikke diagnosen din.

– Vi er ikke sykdommene våre, som personer er vi så mye mer.

– Kronisk somatisk sykdom sitter i kroppen, men påvirker både tanker, følelser og handlinger. Man kan ikke velge bort sykdom, men man kan til en viss grad velge reaksjonene sine, hva man skal tenke om sykdommen, seg selv og fremtiden, og ikke minst når man skal tenke på sykdommer, sier spesialist i klinisk psykologi, Elin Fjerstad ved enhet for psykiske helsetjenester ved Diakonhjemmets Sykehus til Tara.no 

6. Våg å leke.

Prioriter kos og kjærlighet. Avtal en date. Sett sex på dagsordenen. Sex gir glede og skaper nærhet – og kan også være smertestillende. Ha det gøy og nyt hverandre!

Hentet fra Tara 29. januar 2019 og publisert av Tonje for FFMU

Vi har en trist beskjed…

Kommiten for Aktiv Uke 2020 har tatt en vanskelig avgjørelse, men bestemt at vi må dessverre avlyse Aktiv Uke i år. Det vil rett og slett bli for farlig å samle flere personer i risikogruppen på et arrangement der det å holde avstand blir omtrent umulig. For våre medlemmers sikkerhet blir det derfor ingen Aktiv uke for ungdom i år. Kommiten har brukt mye tid og krefter, men ser seg nødt til å spare alle aktivitetene og moroa til neste gang!

 

Nå er det nok mange triste deltagere, men vi håper at de kan melde seg på til neste aktiv uke. Den positive nyheten er at vi forhåpentligvis kan arrangere samme uke – på samme sted og med samme aktiviteter – til neste år.

 

Om du ikke har meldt deg på til årets Aktiv Uke håper vi i ffmu du utnytter muligheten og at du melder deg på til neste gang!

 

Vi i ffmu håper du kan klare og glede deg til sommerferien selv om den ikke blir sånn som planlagt!

 

Skrevet av Tonje Larsen

 

Make a wish får ønsker oppfylt!

Har du hørt om organisasjonen “Make A Wish”? Da synes vi dette er noe som DU burde lese! For et lite engasjement kan bety så mye for barna som Make A Wish tar hånd om! Tonje som sitter i styret for FFMU er også frivillig for organisasjonen og vi synes deres arbeid er veldig bra!

Make A Wish er en frivillig organisasjon som arbeider for at barn med en dødelig sykdom eller diagnose skal få oppleve en drømmedag som gjør at de får muligheten til å glemme sykdom og død. De får en dag til å få motivasjon og lyst til å kjempe videre. Øyeblikk som barnet og familien kan leve lenge på!

Dagene blir ikke bestemt av barnet selv, men av frivillige som etter å bli kjent med barna steller istand ett fantastisk ønske. Et ønskebarn må meldes inn av lege eller annet helsepersonell eller familie / venner av barnet med dokumentasjon på sykdom. Dette fordi det skal være litt spennende å være et ønskebarn!

“Stiftelsen Make-A-Wish Norge er en del av den globale Make-A-Wish® Foundation. Opprettelsen av Make-A-Wish startet i USA i 1980, etter oppfyllelsen av et helt spesielt ønske fra en syv år gammel gutt med leukemi i Phoenix, Arizona.

Den vesle gutten, Chris Greicius, hadde en drøm om å bli politimann, men hans nærmeste visste at dette var noe han aldri kom til å få oppleve. Hans mor, nære venner og lokale politifolk, tok derfor et initiativ i samarbeid med myndighetene i Arizona, og innvilget Chris sitt store ønske på en helt spesiell måte. Med en skreddersydd uniform, hjelm, skilt, og helikoptertur, ble dette en uforglemmelig dag for Chris og alle rundt ham.

Det ble et lyspunkt i en vanskelig tilværelse, som skulle vise seg å leve videre selv etter at Chris døde. Etter å ha sett effekten av å oppfylle dette ønsket, bestemte de involverte seg for å forsøke å videreføre innsatsen med å bringe håp, styrke og glede til andre barn i en lignende situasjon. Deres enkle idé har siden ført til en jevn vekst i verdens største organisasjon for ønske-oppfyllelser, som nå opererer i omlag 50 land.”  Hentet fra makeawishnorge.no

 

Tonje synes det å kunne hjelpe til med å oppfylle et ønske er veldig givende. Hun har ikke fått tatt del i så veldig mye, men håper at etter korona at det kan bli mer på agendaen.

“Jeg vet selv hvordan det er å ligge på sykehuset og kjede meg, så å gi dem en uforglemmelig opplevelse er noe barna lever lenge på” Forteller Tonje og legger til at hun ønsker at flere får øynene opp for organisasjonen.

“Bare det å bake en kake kan være noe å bidra med“

Vi i FFMU håper flere av våre medlemmer som ønsker å være frivillig kanskje vil vurdere å velge Make-A-Wish da også vi vet at det er lettere å stå sammen! Vi vet at det er de små øyeblikkene som teller og det er ikke lett å stå på videre om man ikke har noe som motiverer! Les mer på nettsidene makeawishnorge.no for å bli frivillig eller andre måter du kan hjelpe til på

 

Publisert av Tonje Larsen

Ada takker for seg som medansvarlig på bloggen, men følg med videre på bloggen fremover for mye spennende

Nå har jeg vært medansvarlig for bloggen i ca 1 år. Nå er det ikke lengre jeg som skal ha medansvar for bloggen, men følg med videre for det er mye spennende som skjer ! Tonje skal skrive om make a wish norge neste uke ! Det gleder jeg meg til å lese !

Jeg kommer fortsatt til å være aktiv i foreningen og gleder meg til å fokusere på andre ting i foreningen også !

Det er alltid gøy å lære nye ting og få sjansen til å være med på ulike ting.

Så det er å bare å forsette ta kontakt og si hei! Jeg skravler fortsatt like mye som jeg gjorde for 1 år siden.

Vi snakkes! Klem Ada

Bildet kan inneholde: 1 person

Alyssa Silva – 7 verdifulle leksjoner som vil endre livet ditt

Alyssa er en forfatter bosatt i en rolig, liten by i den minste staten i USA. For noen år siden snublet hun over lidenskapen for å skrive da hun begynte å dele sin personlige historie om å leve med spinal muskelatrofi (SMA) type I gjennom en blogg. Ved å bli personlig og være åpen om hennes prøvelser og triumfer, ønsket hun at verden skulle vite at SMA kan føre til en god kamp, ​​men vi kan alltid kjempe bemerkelsesverdig hardere tilbake. Bortsett fra å skrive, er Alyssa sjef for sosiale medier og har grunnlagt sin egen ideelle organisasjon kalt Working On Walking. 

Vi i FFMU synes dette innlegget nedenfor passer de fleste og ønsker å dele. Innlegget er oversatt til norsk.

Mye har skjedd det siste året, som trengte å skje bak kulissene på denne bloggen for å fullstendig bearbeide alt og lære å komme videre. Og mens jeg lettet tilbake til denne lille bloggen min, tenkte jeg at jeg ville begynne med å dele noen verdifulle lærdommer jeg har lært siden forrige innlegg.

 

Det som er skrevet nedenfor er ikke noe jeg har lært over natten. Det ble lært gjennom prøvelser og trengsler. Og mange av dem.

 

En del av meg vil si at det siste året knuste meg fullstendig, men den andre delen av meg føler meg  skyldig i de tingene som ga mest smerte for det har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Når du leser gjennom dette innlegget, er det med det dypeste håp du alltid husker å vokse gjennom det du går gjennom til tross for utfordringer du måtte møte. Fordi du, vennen, er en bemerkelsesverdig ånd som er i stand til hva som helst.

 

INGEN ØYEBLIKK ER NOENSINNE TROLIG BORTKASTET.

Jeg må minne meg selv mye om dette, spesielt når det blir tøft. Og jeg tror uansett hvor kontroll vi har i livene våre, vil disse ordene alltid være noe som må gjentas. Hver opplevelse, eller øyeblikk, former deg for det neste.

 

Fordi hvert sekund av livene våre kan være et lærbart øyeblikk, men først må vi velge å oppfatte det slik.

 

PERSPEKTIV ENDRER ALT.

Merriam-Webster uttaler perspektiv som et mentalt syn – en enkel definisjon, men det pakker så mye mening og kraft. Og det har ledet meg dit jeg er i dag.

 

I tider med tvil, bekymring eller nederlag har det hjulpet meg å se denne vakre livsgaven jeg har fått tydeligere. I tider med tilfredshet har det lært meg å bli mer takknemlig.

 

Uansett hvor du er i livet ditt, er et enkelt tankeskifte alt det som trengs for å begynne å sette pris på hver liten bit dette livet har å by på igjen.

 

Og hvis du føler deg litt borte i dag som jeg var, håper jeg du husker at du i morges våknet. Du tok dype åndedrag og luktet en kopp kaffe og hentet telefonen, nettbrettet eller den bærbare datamaskinen for å komme hit og lese dette. Du klarer deg bedre enn du tror, ​​lover jeg.

 

Bare husk å ha et lite perspektiv.

 

Gleden og smerte kan sameksistere.

Hvis det er i orden med deg, vil jeg skvette en løgn som vi alle har sagt til oss selv på et tidspunkt en gang for alle: “glede og smerte kan ikke eksistere i samliv.”

 

Vi trenger faktisk ikke å ha et smertefritt liv for å oppleve glede. Ja, smerte er uunngåelig og utenfor vår kontroll, men smerte er også svikefull. Det lokker oss til å tro at vi er uverdige til å finne glede. Den vil at vi skal drømme om slik det føles, å si til oss selv at det ikke er plass til noe annet.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid det siste året, ta den gamle meg i skuldrene og slå litt perspektiv inn i henne. Glede er ikke bare en destinasjon du har nådd når du har navigert gjennom den lange og svingete smerte veien.

 

Glede er alltid med deg. Den vil hoppe i passasjersetet i livet ditt, rulle vinduene ned og skru opp radioen mens du rir gjennom smertene.

 

HUSK Å SETTE DEG SELV FØRST.

Ok, tilståelse. Noen ganger gjør jeg feilen å ikke øve på det jeg forkynner når det gjelder dette verdifulle rådet.

 

Når du er i en posisjon til å tjene andre, så givende og ydmykende av en opplevelse det kan være, noen ganger er personen du pleier å overse når du gjør det, deg selv.

 

Jeg var på det stedet i sommer. Hjertet mitt var bare ikke i det. Mellom å ikke føle meg selv og tilbringe mer tid enn ikke på et legekontor, mistet jeg sakte gnisten. Jeg bestemte meg for at det var best for meg å ta en pause fra sosiale medier.

 

Smart trekk, ikke sant? Men det viste seg at kroppen min hadde MYE forskjellige planer for å få litt mening i meg.

 

Du kan lese alt om det her, men i et nøtteskall hadde blodsukkeret mitt uventet sunket så farlig lavt en dag at da jeg ankom akutten, var jeg på grensen til koma. Kroppen min slo livstid den dagen og i ukene som kommer, og mens mitt sosiale medias avvik endte opp med å bli en tid med helbredelse fra et fysisk synspunkt, er det jeg lærte.

 

Lytt til kroppen din når det prøver å fortelle deg noe.

 

Mens blodsukkeret ikke var relatert til det jeg tidligere opplevde, åpnet det øynene for noe jeg hadde dyttet under teppet så lenge. Du kan bare behandle andre så godt du behandler deg selv. For å dukke opp for andre, må du først møte opp for deg selv. Det er her den virkelige magien kan begynne å utfolde seg.

 

Gi ALDRI OPP HÅPET.

I vår hadde jeg en legeavtale på sykehuset med en lang liste med uavklarte spørsmål. Dette scenariet hadde på en eller annen måte blitt min norm, og jeg begynte å miste troen. Kanskje ting ikke kom til å endre seg, tenkte jeg da jeg forlot den avtalen. Det var kanskje ikke verdt å søke svar når det hele tiden gjorde å knuse ånden og la meg føle litt mer beseiret enn før.

 

Disse tankene fortsatte å hjemsøke meg da jeg kom meg ned til kantina for å få en koffeinholdig pick-up, men følte meg fortsatt håpløs og forvirret. Mens jeg ventet på heisen, så jeg tilfeldigvis opp og la merke til at taksteinene ble malt av pasienter på sykehuset. Over meg lå en malt blå flis av noen som heter Riley. Der sto det:

 

ALDRI GI OPP PÅ HÅP, OG DET GIR IKKE OPP PÅ DEG.

 

Gjennom årene har jeg funnet ut at håp i stormløse tider vanligvis er det første som blir brukt. Det er som om vi har en endelig mengde av noe som raskt blir utladet når vi ikke kan forstå det nåværende øyeblikket.

 

Men håpet er alltid til stede så lenge vi velger å aldri gi opp det. Så tro alltid på håp, spesielt på det ukjente. Hold fast i den. La det være din guide gjennom de tingene du blir lei av. Og viktigst av alt, aldri la det gå.

 

Det er leksjoner i meldingene. Tillat meg å begynne med å si noe hver eneste person trenger å høre – inkludert dere alle sammen på baksiden:

 

Dine største leksjoner vil bli lært gjennom dine tøffeste søl. De øyeblikkene der du føler deg håpløs? Du vet .. de der du har trasket deg gjennom gjørmen bare for å få søle sprutet fra en bil som kjører forbi? Noe vakkert skjer i det øyeblikket enten vi velger å se det på den måten eller ikke.

 

Og ofte velger vi det siste. Vi er så programmert å skyve de harde tingene til side at når det blir vevd inn i hverdagen vår, så motstår vi det. Men jeg er her for å fortelle deg å slå tilbake. Skift perspektiv, så finner du leksjonen din.

 

En liten gjørme skadet aldri noen. Det viste oss at vi fremdeles er i stand til å rense oss etter å ha blitt litt rotete.

 

HVIS DU gjør hva du alltid har gjort, får du hva du alltid har fått.

OK, så dette er faktisk et sitat av Tony Robbins, og jeg hadde liksom mitt øyeblikk med denne åpenbaringen ganske nylig. Når det er sagt, føler jeg meg ikke fri til å sitte her og dele noen gode råd som du kan bruke i dine egne liv. Men jeg kan fortelle deg at det er gyldighet i det Tony Robbins sier.

 

I store deler av det siste året tilbrakte jeg fritiden min på å lese bøker om selvhjelp, lurte på internett etter rådspalter og leste omtrent alt jeg kunne legge øynene opp for som ville tjene som et lærerbart øyeblikk i livet mitt. Det føltes riktig. Det var faktisk riktig.

 

Noen ganger tror jeg at de beste mentorene har fingertupper og gir bort et vell av kunnskap gratis. Men her er tingen.

 

Jeg brukte så mye tid på å vente på en osmoselignende forandring der informasjonen skulle suge inn i hjernen min og plutselig rekke over verdenen min at jeg ignorerte det mest åpenbare biten av selvhjelpsråd som finnes.

 

Hvis jeg fortsetter å gjøre de samme tingene og gjenta den samme oppførselen, vil jeg få de samme resultatene. Vi er vaner, men noen ganger vil vanene vi skaper hindre veksten vår.

 

Så jeg antar at du kan si at dette er min erklæring om endring. Jeg er ikke helt sikker på hva det innebærer enda, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men jeg vet at tiden det er nå.

 

Jeg er klar til å bryte gamle vaner og bli kjent med det ukjente. Jeg er klar til å bli komfortabel i det ubehagelige. Og det er jeg. klar. for endring til å bli min nye vanlige.

Hentet fra alyssaksilva.com

IT-Hjelpemidler for Bevegelseshemmede

FFM har utarbeidet en bra brosjyre med oversikt Les/Kjøp Brosjyren vår. Denne Brosjyren funker like fint enten om du selv trenger IT-Hjelpemidler eller du er sjef i en bedrift  å trenger informasjon.

https://ffm.no/produkt/it-hjelpemidler-for-bevegelseshemmede/

FFMU´s 5 påskeferie tips

For mange er påsken i år veldig annerledes. Som følge av corona er de fleste av oss innendørs og kan ikke besøke venner eller familie. Mange har også tradisjon med å dra på hytta, noe de ikke kan gjøre nå. Vi i FFMU ønsker at alle skal få en fin påske selv om man må feire den litt annerledes! Nedenfor kan du få litt tips og triks til hva man kan gjøre hjemme i påsken:

1.Lag påskekort! 

Mange av våre medlemmer kan føle seg ensom og glemt spesielt mange gamle som ikke kan med teknologi er alene i denne vanskelige tiden. Hva med å lage kort til de man er glad i? Tips: kortet kan også lages på pc og printes ut i flere eksemplarer! 

 

2. Lag påskepynt!

Mange av oss får ikke muligheten til å dra ut for å kjøpe påskepynt. Da må man være kreativ og lage sin egen! for eksempel kan man brette kaniner, klippe ut egg, lage papir fjær eller printe ut påskebilder og pynte med dem. Har man også tilgang på hobbyutstyr er det bare til å sette kreativiteten løs! Tips: Har man tilgang på komfyr kan man også lage trolldeig som er en slags leire man kan lage figurer av og steike i steikeovnen på 80 grader i noen timer til det blir hardt. Under ser du hva du trenger! 

5 dl hvetemel, 

2,5 dl salt


2,5 dl vann


1 ss zalo (gjør deigen ekstra smidig)

 

3. Pynt frokostbordet med fargerike egg!

Vanlige egg er jo fine å se på, men visste du at man kan få fargerike egg ved å koke dem sammen med naturlige ingredienser? For eksempel kan man koke skallet fra en rød løk eller rødbeter for å få eggene til å bli rosa. Koker man eggene sammen med skallet til en vanlig løk (oransje skall) blir eggene  orange/ gule. Koker man eggene sammen med rødkål blir egget blått. Koker man eggene sammen med kaffe blir egget lysebrunt. Koker man eggene sammen grønn te eller gurkemeie får man gule egg. KULT! Ikke sant? Nedenfor kan du se ett bilde av de ulike fargene eggene får ved å bruke ulike ingredienser. Bildet er hentet fra miasmat.no

 

4. Inviter venner og familie til Houseparty!

Houseparty? Jo det er en måte man kan kommunisere med andre på via video! Det er en app eller nettside som er helt gratis med kun internett. Man kan være opptil 8 enheter. Da kan man altså være 8 familier sammen!  Der man trenger en enhet, altså mobil eller pc, med kamera og mikrofon. Houseparty kan lastes ned på mobil eller pc via denne linken https://houseparty.com

 

5. Ta frem brettspill eller lag påskequiz og lat som man er på hytta!

Når man ikke kan dra på hytta kan likesågodt ha det hyggelig hjemme i stua! Finn frem noe godt å knaske på, tenn noen stearinlys, finn frem tepper og sitt i komfortable chille klær og ta frem brettspill, kort, digitale spill eller lag/finn quiz via nettet. Quiz kan for eksempel gjøres  når man har houseparty via appen eller en annen tjeneste som tilbyr videochat! Den som har quizen kan opprette et exel ark på google dokumenter og sette navn på antall sider. Da kan alle ha en side til å svare på og når man skal rette og dele svar kan hvem som helst gå inn å se svarene. 

Håper du som leser synes tipsene er nyttige! Vi vil gjerne at du sender oss bilder fra din påskeferie, enten ved å tagge oss på Facebook eller skrive #FFMUpåske2020 . Vi vil gjerne også tipse om den lukkende gruppen vi har på facebook som er til våre medlemmer i FFM mellom 15 og 35 år! Er du ikke medlem der bør du melde deg inn der. Vi har det ganske gøy!  

 

Vi i FFMU ønsker deg og dine en god start på påskeferien!

Skrevet av Tonje Larsen (Styremedlem)