Frykten for å miste egen identitet

I 27 lange år har jeg levd med en nevromusklær sykdom. En diagnose som ble gitt til meg av leger på Rikshospitalet bare 11 måneder gammel. En diagnose som så lenge jeg kan huske har vært på å gi meg en annerledes barndom, og en hverdag som ble preget av lange sykehusopphold og masse tester, ulike prøver og lange dager og mye borte fra skole og sosiale sammenkomster.

Frem til jeg var 18 år så levde med diagnosen Spinal Muskel Atrofi. En arvelig nevromuskukær diagnose som har gått i arv fra min far. Jeg visste ikke hva det betydde, men jeg lærte meg å leve med den på best mulig måte. Jeg fikk elektrisk rullestol tidlig og fant mine egne veier. Mine foreldre oppdro meg til å leve med la meg definere diagnosen, ikke la diagnosen definere meg. Jeg skaffet meg en identitet. Jeg gjorde det til min greie, der jeg gikk så langt jeg kunne og brukte rullestol til avlastning og som et transportmiddel for å komme fram til der jeg skulle. Jeg fant en måte som funket for meg, og jeg testet hele tiden grenser for å finne ut hvor mye jeg tålte.

Jeg hadde en knallfin barndom. Selvfølgelig preget av mye sykehus og lange dager, var det kjedelig til tider, men jeg gjorde det til noe morsomt. Frem til jeg var 18 år hadde jeg SMA, men så endret sykdomsforløpet mitt seg og diagnosen ble endret til “uspesifisert nevromuskulær lidelse”. Tre tunge og vanskelige ord, som egentlig ikke ville forandre noen ting. Selv om det medisinske endret seg, så går fortsatt livet og hverdagen videre. Men inni meg begynte noe å endre seg og spørsmålene begynte å komme krypende. Jeg begynte å stille spørsmål ved det medisinske fordi jeg var redd det ville påvirke identiteten min.  Så jeg begynte å lete etter svar. De spørsmålene jeg ville ha svar på var: – Hvordan vil dette påvirke meg? Hvordan vil jeg klare å leve med det? Og det ALLER største og skumleste spørsmålet av dem alle. – Vil jeg noengang ende opp meg å sitte fast i RULLESTOL?

De spørsmålene skremmer meg, men det skremmer meg aller mest er at nå, i en alder av 27 år, etter å levd med en diagnose som jeg trodde jeg hadde. Levd inni en definisjon som er gitt til meg av leger i hvite frakker, skrevet ned på et papir svart på hvitt så skal jeg nå endelig få svar på disse spørsmålene. Skremmer det meg? Sannheten er at jeg er livredd.

Jeg er livredd for å åpne et ukjent kapittel, starte på en ny side. Jeg er livredd for svar. De svarene jeg får vil jo ikke forandre noenting. Det er jo ikke slik at livet blir noe annerledes enn hvordan jeg lever det i dag, bare fordi jeg får et nytt papir med noen ord skrevet ned på et ark. Men jeg er redd fordi hele livet har jeg levd i et spor som ikke har vist seg å stemme. Jeg har forsøkt å velge min egen vei, og funnet en vei som jeg har valgt helt selv, men samtidig lett etter svar på de spørsmålene jeg har. Nå når de spørsmålene jeg stiller, endelig skal bli besvart så kommer frykten. Fordi jeg er redd for å falle inn i en bås og stereotypi som jeg ikke vil identifisere meg i. Jeg er redd for å miste den identiteten jeg har, og den personen jeg endelig har blitt. Jeg er redd for at livet mitt blir noe annet enn hva jeg har tenkt og at jeg må starte helt på nytt igjen, og bygge meg opp for å komme dit jeg har kommet.

Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å miste meg selv som person, faktisk så kommer jeg sterkere ut av det. Fordi det er viktig for meg hvem jeg er. Og den nye diagnosen – hvis den da er ny – vil hjelpe meg med å takle hverdagen innenfor helse lettere fordi da har jeg faktisk et navn å vise til og ikke en uspesfisert diagnose. Det forandrer ikke hvem jeg er eller hva jeg er god for. Blir jeg skuffet over de svarene jeg eventuelt vil få, så vil jeg motbevise det også, slik jeg har motbevist teorier før.

Det viktigste er at jeg slipper å lete etter svar. Jeg kan lukke igjen boken, legge den vekk og fortsette på et nytt kapittel som jeg skriver selv.

Innlegget er lånt fra bloggen “Sterk og muskelsyk”, av Ingebjørg Larsen

 

Ikke gjør samme feilen som meg!

Bare dager i forveien fikk jeg vite at flere muskelsyke som meg skulle reise og ha det gøy i varmen! Selvfølgelig ble jeg misunnelig og gjorde hva jeg kunne for å bli med, uten nytte (PS: det nytter ikke å smiske!)… Mens de hadde det gøy i Spania, satt jeg hjemme og var så lei meg for at jeg ikke meldte meg på! Jeg vil derfor minne dere på å holde fristene. I dag er det bare én dag til fristen for melde seg på Aktiv Uke 2019 utgår!

Aktiv Uke er for våre medlemmer mellom 15 og 35 år og vil finne sted 6.-13. august 2019. FFMU har i år jobbet hardt med å få flest mulig til å vite om oss og vi håper at du som leser har gjort det allerede, eller skal (i siste liten!) melde deg på AKTIV UKE 2019! Dette blir en uke der vi sammen gjør aktiviteter som er planlagt og tilrettelagt for alle muskelsyke. Våre supre fellesassistenter sørger også for å holde stemningen i gang, både på land og i vann!

Om du tilfeldigvis kom over Aktiv Uke har du heldigvis akkurat nok tid til å melde deg på! 

Påmeldingsfrist: 20.02.19

Påmeldingsskjema: https://goo.gl/forms/rjaEMjsGnuz8QWCl2

Malin – nå lederen i FFMU – var med på Aktiv Uke for første gang i 2017. Les om hennes opplevelse her: http://ffmu.blogg.no/1506015843_en_uke_full_av_moro.html

For mer informasjon, ta gjerne kontakt med oss på mail: [email protected]

Jeg og resten av FFMU gleder oss til å være med deg i sommer!

Tekst: Tonje Larsen

 

Let’s talk about sex, baby!

Fordi vi ikke snakker om sex til vanlig, hva skjer da når vi først tar opp temaet? Jo, samtalen blir klein. Noen synes det er ubehagelig, blir flaue og ønsker bare å synke ned i bakken. Andre igjen ser på dette som noe naturlig å snakke om, til og med gøy. Og vi i FFMU-styret har bestemt av vi skal være en av de. Det er naturlig. Vi har jo derfor valgt seksualitet og samliv som tema til kurs i april. 

Vi skal også ha det gøy underveis. På programmet står det blant annet at vi skal sette igang en gruppesamtale som skal handle litt om det rare vi muskelsyke kan møte på der ute i datingverden. Spørsmål som «Kan du ha sex? Du sitter jo i rullestol.». Altså, ærlig talt. Tror de rullestolen er limt fast i oss? Dette skal vi diskutere sammen, og kanskje noen har forslag til gode comebacks (for det trengs i blant!).

Noe annet som står på programmet er leketøy.. Eller, nei, det kalles “hjelpemidler” i denne sammenhengen. Men samtidig er vi alle såpass voksne (og såpass unge) at vi kan vel egentlig bare være enige om at det heter leketøy. Sexleketøy! Vi skal ta frem sexleketøy og snakke om det! Her kan vi også si at deltakerne vil få en overraskelse, men mer enn det avslører vi ikke…

Noe vi derimot har lyst til å avsløre i dag, er at det kommer en konkurranse på Facebooksiden vår i morgen, så følg med!

Har du ikke meldt deg på dette gøyale kurset enda, så har du fremdeles mulighet til det. Fristen går ut 1. mars, og du finner påmeldingsskjema her: https://goo.gl/5x6oP2

Håper vi sees i april!

Tonje på eventyr: Dubai

Vi fløy direkte til Dubai fra Oslo med Emirates, noe som funket utmerket! I tillegg hadde jeg bestilt rullestoltaxi som stod og ventet på oss når vi kom dit. Alle var veldig vennlige og hjalp oss gjennom flyplassen og en hyggelig taxisjåfør kjørte oss til leiligheten vi hadde leid via Airbnb. Leiligheten var ikke særlig rullestoltilpasset, men funket godt til hva vi trengte. Leiligheten hadde et soverom og en passelig stor stue med tilhørende kjøkken, slik at vi kunne lage oss noe mat i stedet for å spise ute, noe som er ganske dyrt i Dubai. I tillegg var det et svømmebasseng og beliggenheten var fantastisk. Vi kunne gå til metroen på noen få minutter, og det var et ganske stort shoppingsenter to minutter unna. Det var også en døgnåpen matbutikken i samme bygning som oss, så vi tok bare heisen ned om vi trengte noe.

.

Dubai er et sted hvor man ikke kjeder seg og det finnes alltid noe spennende å gjøre. Vi var blant annet i en stor blomsterpark hvor det var forskjellige figurer laget av planter og blomster. Parken var utrolig fin og vi var heldige med at det ikke var høysesong slik at det ikke var så mange folk.

Vi var også på et par shoppingsentre og det er vel det Dubai er mest kjent for. Shoppingsentrene var gigantiske og flere har blant annet innendørs skianlegg, akvarium og museer i tillegg til de tusen butikkene. Dubai er ikke det landet man reiser til for å shoppe, men bare det å gå rundt å se syntes vi var veldig gøy. Det var også pyntet til jul flere steder, men Dubai er jo muslimsk så det var ikke noe særlig mer enn nisser og snømenn.

Verdens høyeste bygning måtte vi jo selvfølgelig opp i da vi først var i Dubai. Selve bygningen er 163 etasjer og vi var oppe i 125 etasje. Det var en heis opp som gikk 10 meter i sekundet og man kunne kjenne trykket. Der oppe fikk man en fin utsikt over Dubai og alt under deg ble plutselig veldig lite. Tror nok mange ikke skjønner eller forstår hvor høyt dette er da man ofte mister avstandsbegrepet. Dette syntes vi var utrolig kult å oppleve!

Den ene dagen gikk vi også på en liten båttur for å se hvordan Dubai så ut fra den vinkelen. Båtene var moderne og veldig tilgjengelige og vi syntes det var spennende å gjøre noe litt annerledes. Denne båten tok vi også da vi reiste inn til den gamle delen av Dubai for å se på markedet. Her kjøpte vi en del cashmere som er mye billigere enn hjemme i Norge og spiste litt billigere enn inne i Dubai.

Alt i alt hadde vi en fantastisk tur og jeg anbefaler alle å reise dit en gang!

Følg bloggen om du vil høre mer om Tonjes eventyr

 

Hvorfor bør du melde deg inn i Muskelregisteret?

Alle som er avhengig av hjelp fra helsetjenesten ønsker den beste behandlingen.

Muskelregisteret samler kunnskap om oppfølging og behandling over tid for personer med arvelige nevromuskulære sykdommer. For at vi skal kunne tilby den beste oppfølging og behandling trenger vi godt datagrunnlag. Vi trenger at flere registrerer seg. I begynnelsen av januar 2019 er det registrert 1625 personer totalt siden registeret ble åpnet i 2008. Vi antar at det er ca. 4000 personer i Norge med en arvelig nevromuskulær tilstand.

De siste årene har vi sett framgang innenfor genrettet terapi. Noen diagnoser går nå fra en støttende behandling som fysioterapi og hjelpemidler til årsakrettet behandling. Denne utviklingen forventes å kunne øke de neste årene. Gjennom registeret er det lettere å nå de personer som har den sykdommen og mutasjonen som en behandling er rettet mot. Gjennom registeret kan vi også få bedre oversikt over behandlingseffekt og eventuelle behandlingsulemper over tid.

Som registrert kan du dessuten bli invitert til forskningsprosjekter eller lignende og du blir tilgjengelig for viktig informasjon vedrørende din tilstand.

Muskelregisteret skal bidra til å få oversikt over forekomst i landet av de forskjellige sykdommene og genetiske årsakene. Mange rammede ønsker å vite hvor mange i landet som har samme genetiske sykdom som en selv. Da vil Muskelregisteret kunne være en nyttig kilde om det er en høy andel registrerte der. Ellers vil det være mye usikkerhet.

Du finner mer informasjon på www.muskelregisteret.no. Registrering krever skriftlig samtykke og journalopplysninger. Om du er under 16 år må også dine foresatte samtykke. Dette kan gjøres i forbindelse med en konultasjon hos spesialisten som har hovedansvaret for oppfølgingen, evt fastlege. Du kan også selv printe ut og fylle ut samtykkeskjema og egenregistreringsskjema fra websiden (dette finner du under Skjema) som så sendes til UNN register. UNN register vil da innhente journalopplysninger fra din behandler.

Tekst: Synnøve Jensen og Jorun Willumsen, Nevromuskulært kompetansesenter

En sosial helg i vente

Årsmøte, kurs og jubileumsfeiring. Alt på en helg. Går det an? Klart det gjør!

FFMU er nå godt igang med planleggingen av årets faste arrangement: nemlig årsmøtehelgen! Årsmøtet er noe vi må ha for å holde FFMU igang med glade og fornøyde medlemmer, og det gir alle en mulighet til å komme med innspill om endringer og forbedringer. Sett av første helg i april og bli med!

Tradisjonen er at vi også fyller denne helgen med kurs som gjør det hele litt mer interessant, og det skal vi gjøre i år også. Vi har valgt temaet “Seksualitet og samliv”, der vi vil gå innpå hele den greia med dating (som mange synes er både forvirrende og vanskelig), det med å føle seg komfortabel med seg selv og kroppen sin, og så den delen som kommer midt oppi dette; å faktisk få til et fungerende samliv med et annet menneske. For de aller fleste blir dette sett på som noe som er alt annet enn enkelt, og vi muskelsyke kan fort se enda mer mørkt på det, fordi vi er redd for at vi enten ikke er gode nok eller at vi kan bli en belastning for en mulig partner. Vi tror kanskje at diagnosen vår kan ødelegge vår mulighet til å være i et forhold og mange velger derfor å unngå denne delen av livet. Noen vil ikke engang gi det er forsøk, og dette synes vi er trist. Sånn skal det ikke være! Vi ønsker derfor å endre noen tanker og innstillinger hos deltakerne våre, ved å dele erfaringer og ha gode foredragsholdere om disse temaene. Vi skal ha det gøy, utfordre dere til å tørre å prøve og å sørge for at dere lærer noe nytt.

I tillegg til årsmøte og kurs, så har vi i år lagt til noe vi ikke gjør hvert år. I fjor fylte nemlig FFMU 20 år og vi fikk ikke til å ordne en jubileumsfeiring da. Derfor skal vi heller gjøre det i år! Hvordan vi feirer skal være en overraskelse, men vi kan i hvert fall si at det blir en gøyal kveld.

Dette blir en helg med mye fart og moro, og sist, men ikke minst, så blir det sosialt! Det er jo det beste med samlingene våre, ikke sant? At vi får tilbringe tid med hverandre, bli kjent med nye mennesker, dele erfaringer og lære av hverandre. 

Vil du være med på alt dette? Da må du melde deg på her: https://goo.gl/5x6oP2

Håper vi sees!

Sterk og muskelsyk

Det er et nytt år og vi er tilbake etter en deilig og velfortjent juleferie. 2019 har startet veldig bra så langt og det er utrolig mye spennende som skal fylle kalenderen min denne våren. Styresamlinger, kurshelger og Aktiv uke med FFMU for å nevne noe. Men jeg har også masse spennende prosjekter på min private agenda. 

De siste månedene har jeg holdt på med et lite prosjekt for meg selv. Ideen fikk jeg etter et likepersonskurs arrangert av FFM i oktober 2018. Det er et prosjekt som jeg har holdt litt på med i det stille først, men nå er den klar for å komme frem i offentligheten. Jeg har lenge hatt lyst til å ha en plattform der jeg deler litt av min hverdag og mitt liv med muskelsykdom. Et sted der jeg kan være selv, helt uten filter. Men frykten for å prestere har vært ganske så stor. Derfor har jeg startet en egen blogg som forteller om mitt liv, skrevet helt og holdent av meg. Det er et fristed med et varierende innhold av min hverdag og en liten dose av FFMU. 

Hvis du ønsker å bli litt bedre kjent med meg og mitt liv, så kan du følge meg på bloggen min. Linken finner du her: 

https://sterkogmuskelsyk.wordpress.com

 

Skrevet av 

Ingebjørg Larsen Vogt 
Styremedlem FFMU 

Velkommen til Aktiv Uke 2019

Nå er 2019 endelig her og vi er klare for Aktiv Uke igjen! Denne gang legger vi også turen til solfylte Alicante og Solgården. Aktiv Uke er for våre medlemmer mellom 15 og 35 år og vil finne sted 6.-13. august 2019. 

Alicante er et kjent sted for flere i FFMU, siden Aktiv Uke har vært arrangert her tidligere. Vi ønsker både gamle og nye FFMUere velkommen til Solgården. Solgården er et norskdrevet behandlingssenter i Villajoyosa, utenfor Alicante i Spania. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, både området og behandlingsenteret er flott tilrettelagt for rullestolbrukere, og har trinnfri adkomst og tilpassede rom. Det er helsepersonell tilgjengelig hele døgnet, og personalet snakker norsk. Standarden på kjøkkenet er høy, og med helpensjon blir det både god frokost, lunsj og middag. Det er også gode muligheter for at du kan bestille massasje, fotpleie og litt luksus utenom det programmet vi setter opp. 

Senteret ligger litt opp i åsen, noe som gjør at det ikke blir like varmt der som nede ved kysten. Men sol og varme blir det, så heldigvis kan man kjøle seg ned i ett av de tre tilrettelagte bassengene, ta turen ned til stranda med tilrettelagt shuttlebuss eller gå/rulle ved egne midler. Air Condition (og varmeapparater) finnes på hele senteret og på alle rom. 

Vi planlegger en aktiv uke med konkurranser, aktiviteter, avslapning, minikurs, utflukter og masse sosial moro i kjent Aktiv Uke-stil. I år har vi i komitéen lyst til å utfordre våre deltakere litt ved å finne nye aktiviteter som man kanskje ikke har gjort tidligere, men alltid hatt lyst til å prøve. Vi stiller med egne fellesassistenter, eller “superassistenter” som vi liker å kalle de, som mer enn gjerne hjelper de som trenger en håndsrekning for å kunne delta. Trenger du hjelp til personlig pleie må du ha med egen assistent. Vi ønsker å få med akkurat deg, og strekker oss så langt det lar seg gjøre for å få det til å fungere for alle! 

Vi reiser med direktefly fra Gardermoen. Vi har reservert alle rullestolplasser på flyene. Trenger du oksygen ombord på den ca. 4 timer lange flyturen, kan dette også ordnes. Om det skulle være andre behov under reisen eller oppholdet på Solgården skal vi gjøre vårt aller beste for å finne gode løsninger. Solgården låner ut personløftere, rullestoler og annet. Fyll ut på påmeldingskjemaet med hva du trenger å låne, så skal vi gjøre det vi kan for å få det til! 

Om du ønsker å lese mer om Solgården kan du gå inn på www.solgarden.org

Egenandelen for årets Aktiv Uke er på 3000 kr og dekker alle oppholds- og reisekostnader i Norge og Spania, inkludert kost. Trenger du å ha med assistent går denne selvfølgelig gratis. Aktiv Uke 2019 komitéen bestiller alt av flybilletter, både innad i Norge og til/fra Spania. Andre reiseutgifter må avtales på forhånd og kan deretter refunderes ved innlevering av reiseregningsskjema og kvitteringer. Det er viktig å merke seg at det er bindende påmelding.

For mer informasjon, ta gjerne kontakt med oss på mail: [email protected]   

Påmeldingsfrist: 20.02.19
(Illustrasjonsbilde) 
 
Håper vi sees på Alicante! 
 
Som vi nevnte tidligere stiller vi med fellesassistenter og vi er på utkikk etter flotte personer som kunne tenkes seg å være det. Om du har vært fellesassistent før eller du kunne tenke deg å prøve det, så håper vi du tar kontakt med oss. Du må ha fylt 18 år, være utadvent, behjelpelig og blid. Gjerne tipse andre om Aktiv Uke og jakten på fellesassistent.
 
Hilsen Aktiv Uke komitéen 2019
Kine Lyngås
Malin Fredrikke Pedersen
Ingebjørg Larsen Vogt
Tonje Larsen
Kristina Nøkleby Nilsen
Ole Haukom

 

Tonje på eventyr: Krakow

Godt nyttår alle sammen! Jeg har selvfølgelig vært ute på et nytt eventyr, og denne gangen dro jeg til Krakow som er en by i Polen. Denne Polen turen gav jeg i bursdagsgave til mormoren min som fylte noe med 60 år i sommer. Sammen med mormor dro jeg og mamma avgårde og vi hadde en super tur!

Flyet til Krakow gikk veldig tidlig om morgenen så vi måtte kjøre hjemmefra klokken fire for å rekke flyet. Det var veldig tidlig men vi klarte det siden vi alle gledet oss så mye til å reise. Flyturen gikk veldig fint og framme i Krakow møtte vi verdens hyggeligste taxisjåfør. Han var veldig hjelpsom og kjørte oss til leiligheten vi hadde bestilt og hjalp oss med å snakke med han som eide leiligheten når heisen utenfor ikke fungerte. Heisen klarte de ikke å reparere men det var mulig å ta heisen fra parkeringsanlegget i stedet, noe som fungerte utmerket. Leiligheten var veldig stor og vi syntes det var helt fantastisk at vi fikk den til en så billig penge. Leiligheten lå litt utenfor byen men det gikk helt fint å bruke kollektivtransport inn til sentrum.

Første dagen gikk vi på shopping siden vi fant ut at de fleste dagene vi var der var helligdager. Jeg kjøpte noen få julepresanger men egentlig mest til meg selv. Polen er veldig billig hvis du skal shoppe og man kan få merkevarer til en mye billigere penge enn i Norge.

Selv om de fleste aktivitetene vi skulle gjøre hadde stengt klarte vi å kose oss fordi Krakow er en veldig fin og gammel by så det var veldig mye fint å se. Vi gikk blant annet inn i en kirke som var veldig fin og vi spiste pannekaker på et instagram vennlig sted. Selv om det var november gikk det fint ann å være ute med en lett jakke på, og vi var utrolig heldige med at det ikke regnet. Alt i alt hadde vi en fantastisk tur, og jeg tror mormor er veldig fornøyd med bursdagspresangen sin!

Selv om Krakow er en veldig gammel by så gikk det helt utmerket å reise hit med rullestol! Søstrene mine fikk Krakow tur til julegave så jeg kommer til å reise tilbake i løpet av året. 

Følg bloggen videre for å høre mer om Tonje sine eventyr!

 

Jula hos oss – del 2

Å, som vi gleder oss til jul! Vi i styret er i full julestemning og er helt klare for julefeiring.

Line:

Jeg har alltid vært glad i julen. Hele desember er virkelig en magisk tid, og i år har den vært ekstra spesiell for meg. Det er nemlig første julen med datteren min. Jeg hadde mange planer som kakebaking, julegaveshopping, julebesøk, se julefilmer og alle vanlige og koselige juleforberedelser. Men når både jeg, samboeren min og datteren vår ble syk midt i det hele, så ble det ikke tid til alt vi hadde planlagt. Det ble ikke tid til å bake alle julekakene jeg hadde tenkt til, julegavene ble bestilt på internett, og julebesøk får vi bruke romjulen til. Vi tilbrakte mye tid på sofaen når vi var syke, så vi fikk i alle fall sett mange julefilmer!

Så hva betyr julen for meg? Jeg elsker julen! Og tro det eller ei, jeg elsker julen mer i år enn jeg noen sinne har gjort før! Selv om ikke førjulstiden ble som planlagt, så er dette vår første jul som en familie, og det gjør at den alltid kommer til å være magisk for meg. Jeg ønsker dere en riktig god jul, og et godt nyttår!

Kine:

Jula er kanskje en av mine favoritt årstider. Med alt fra julesanger, pynt, god mat, lys, tradisjoner og ikke minst familie og venner. Jeg, som alle andre, har mine tradisjoner som må følges for å få den gode julestemninga. Noen vil kanskje si at jeg er litt vel streng med tanke på hva som er greit før 1. desember. Jeg er av typen som unngår alt som har med jul å gjøre før desember kommer. Ikke julebrus, pepperkaker eller klementiner før desember er på plass. Jeg sparer det så lenge jeg kan for da er jula ekstra kos når den først kommer.

I år kommer min jul til å bli litt annerledes enn tidligere år. Normalt sett bruker jeg å være hos mamma på julaften og i romjula, men i år har hun bestemt seg for å reise til Thailand uten meg! Så da var jeg nødt til å finne en ny tradisjon, som jeg (om jeg skal si det selv) har klart strålende! For i år skal jeg ha venne-jul sammen med noen gode venner. Vi er en gjeng venner hvor ingen ferier sammen med familien av forskjellige grunner, som skal være sammen hjemme hos meg i jula. Jeg har også invitert en kompis som jeg gikk på folkehøgskole sammen med, Amir, som kommer reisende fra Oslo for å ferie jul sammen med oss. Han kommer nå på torsdag og jeg gleder meg enormt! Derfor i skrivende stund er mitt hus ferdig pyntet til jul, noe som er veldig merkelig siden jeg normalt sett bruker å vente med alt til lille julaften. Dette er virkelig en jul for nye tradisjoner hos meg. Med julesanger i bakgrunnen og juletreet i all sin glans ønsker jeg dere alle en strålende jul!

Alina:

Mine juleforberedelser er ganske enkle, da jeg feirer julen hos mine foreldre, og dermed bare må tenke på å få kjøpt inn julegaver i tide og bestemme meg for hvilke finklær å pakke med meg.

Julegavene ble i all hovedsak påbegynt i november, og de siste ble kjøpt inn fredag 14. desember. Det er en ganske standard tidslinje for meg når det kommer til julegaveanskaffelse. Jeg har bare en gave som ikke er pakket inn ennå, og den skal jeg få nattevakten til å pakke inn i kveld når han kommer.

Klespakking har jeg ikke begynt på ennå, selv om jeg burde vært ferdig allerede. Men det blir som vanlig utsatt til siste øyeblikk; onsdag ettermiddag før jeg drar hjem.

Jeg feirer julen hjemme fordi det er kjipt å tilbringe julen alene, og alle assistentene mine har tatt fri uansett. Jeg tilbringer stort sett alle ferier med mine foreldre, og er egentlig godt fornøyd med det. Spesielt julen er kos å tilbringe hjemme, da hjemmelaget julemat er og blir det beste, og ingen lager like god leverpostei som mamma. Julen er en stille, rolig tid i min familie. Vi er bare oss tre, og det er vi takknemlige for. Vi liker å spise god mat i fred, og å legge puslespill og lese bøker.

Jeg ser frem til julen, og ønsker alle andre en god jul og et godt nytt år!